Det finnes mange veier inn i kuldebransjen – færre ut, og enda færre som ender foran tavla med faget i ryggen og et glimt i øyet. Men Geir Yngvar Riddervold og Kim Nordbotn har gjort nettopp det, etter solide karrierer på gulvet og i lederstolen, hver med sin praksisnære ballast. Disse fagfolkene har ikke bare forlatt sine firmaer, men gjort et aktivt fagvalg: De byttet ut bedriftens travelhet med roen – og utfordringene – i undervisningshverdagen, og bærer nå erfaringen direkte inn i klasserommet. Professor Armin Hafner følger samme ånd med sin globale forsknings-bakgrunn, lederskap og lidenskap for rekruttering.

Fra praksis til pionerer i pedagogikk

Geir hadde vært gjennom hele registeret av faget: Eget selskap, prosjekter og service, ansvar for økonomi og medarbeidere – men også følelsen av at tallene og papirarbeidet tok stadig større plass. Han beskriver et vendepunkt: – Etter hvert var det selve faget jeg lengtet tilbake til. Å forstå, reparere, forklare og videreutvikle; det var energien der jeg møtte mest motstand og fant størst glede. Det å overlevere denne kunnskapen til unge, nysgjerrige elever, gir faktisk minst like mye som å løse en kinkig feil på nattevakt.​

Kim Nordbotn hadde en tilsvarende reise – fra robust drift i egen virksomhet til ønsket om å være der elevene oppdager stoltheten i å mestre en kompressor. – Vi trenger folk som kommer rett fra feltet inn i undervisning, sier han. – Skiftet fra å være sjef og problemløser ute hos kunder, til å stå midt i en læresituasjon, handler om å bygge bro mellom praksis, teori og fremtidens krav. Mange tror kuldeteknikk bare er å skru kjøleskap, men det er så uendelig mye mer. Du må forstå styring, energieffektivisering, klima – og ikke minst kunne ta ansvar når kunden står der, varm i ansiktet, fordi fryselageret har tatt kvelden. Kimen til engasjement er alltid faget selv.

De to bringer toleranse for feil og tabber inn i undervisningen: – Vi har flere historier fra virkeligheten som både får folk til å le og lære. Er det én ting vi vet, så er det at ingen blir god kuldetekniker uten å ha gått på noen klassiske smeller, og viktigst: å ha lært av dem. Det er ryggraden vår som bransje – og elevene må oppleve denne åpenheten fra første dag.​

Armin Hafner: Fra internasjonalt toppnivå til hjemmebane – og tilbake igjen

Midt i miljøet finner vi professor Armin Hafner, en nøkkelperson ikke bare i Trondheim, men også globalt innen CO₂-teknologi, naturlige kuldemedier og bærekraftig innovasjon. Hafner har gått veien fra Dipl.-Ing. i Karlsruhe, via master- og doktorgrad ved NTH/NTNU, til en forskerkarriere i SINTEF og nå som sentral professor i kulde- og varmefaget ved NTNU. Han er viden kjent for sitt internasjonale engasjement, blant annet som leder for Norsk Kuldeteknisk Forening og ikke minst for å trekke bransjen tett sammen gjennom årlige Kuldemøter, samt prosjekter i blant annet India. Med Hafner ved NTNU har nå også bransjen i Norge en motor for både rekruttering, avansert forskning og formidling tett på undervisningen.​

– Jeg brenner for å synliggjøre alle de mulighetene faget gir, sier Hafner. – Faglig kompetanse på dette området handler ikke kun om teknologi – det dreier seg om å løse noen av tidenes største klimautfordringer og å utvikle smarte løsninger i samarbeid mellom industri, forskningsmiljø og utdanning. At norske kuldeteknikere nå kan gå hele veien fra praksis til doktorgrad og fylle internasjonale nøkkelroller, gjør min rolle ekstra meningsfull.

Klasserom, kompressor og klimanøytralitet

Når Geir og Kim forteller om overgangen, blir det tydelig at veien fra «hands-on»-faget til undervisning ikke bare handler om å formidle, men også om å utvikle faget fra innsiden: – Det er fortsatt mange dager da det lønner seg å kunne puste dypt og stole på at det ligger like mye mestring i å ta tak i det som ikke gikk bra, som i det som virker. Vi ønsker å gi elevene mulighet til å feile trygt, og samtidig vise hvordan de samme kunnskapene er blitt brukt i bransjen for å drive innovasjon og effektivisering.

Hafner utdyper: – Vi forsøker å knytte studentene til virkeligheten hele veien og spesielt mot slutten av studietiden, der kandidater skal gjennomføre prosjekt- og masteroppgaven, gjerne i samarbeid med bransjens bedrifter. I noen tilfeller velger kandidater å gjennomføre slike oppgaver til og med i Japan, Kina eller India. Det gir dem en spesiell tilleggserfaring som kan komme godt med når vedkommende blir ansatt i en bedrift som har internasjonale ambisjoner.

Faglig stolthet og fellesskap videreføres

Det kuldetekniske fellesskapet lever i beste velgående langt inn i klasserommene – her deles historier, man flirer over tabber og lades med energi for framtiden. Det viktigste er kanskje allikevel denne forståelsen: Skal norsk – og internasjonal kuldebransje lykkes i å levere grønnere kjøling, smartere systemer og en reell forskjell for samfunnet, er det lærerne – de med erfaring, engasjement og nysgjerrighet – som må vise vei.

Å velge kulde- og ventilasjonsteknikk er ikke bare fremtidsrettet – det er en mulighet til å være del av et verdensomspennende, praktisk og rekordinnovativt fellesskap, hvor reisen fra praksis til forskning aldri har stått sterkere. Om det er Geir, Kim eller Armin som åpner døra, er det umulig å gå ut igjen likegyldig – og alle tre står klare med både åpne armer og åpne fremtidsmuligheter hvis du ønsker å gå hele veien innen dette faget.