-Jeg har på sett og vis vokst opp med kuldebransjen. Min far var tidlig ute med satsingene, og en pionér på mange måter. Da han dessverre måtte gi seg i ganske ung alder, ble det til at jeg tok over driften. Buskerud Kulde har helt siden starten vært et fyrtårn for ansvarlighet, og slik ønsker vi at det skal fortsette å være.

av Jørn Wad

Tom Erik Hole er daglig leder for bedriften, som ble startet i 1966, og som han har drevet siden 1988. Med årene har bedriften vokst til 16 ansatte, og har lokaler tett ved Isovator, som står for returgass fra hele bransjen. Endringene i kuldemedier preger bransjen om dagen, og Buskerud Kulde gikk i fjor høst ut med et eget informasjonsskriv til sine kunder om situasjonen, fordi Hole mente den var i ferd med å bli uoversiktlig for folk:

Syntetiske kuldemedier

-Vi er jo kjent med de miljøbelastninger utslipp av syntetiske kuldemedier kan medføre, og er virkelig opptatt av å bidra til at slike utslipp holdes på et absolutt minimum. I det siste har vi sett at debatten om kuldemedienes påvirkning på vårt miljø har gått heftig i media, og derfor er det viktig at vi bidrar til å opplyse kundene våre om hva som er korrekt, og hvordan man bør forholde seg.

-Hvorfor gikk dere så langt som å utarbeide – og sende et så omfattende skriv til brukere og eiere av kjøleanlegg?

-Ganske enkelt som en støtte for det daglige arbeidet deres, og for å utrydde en del misforståelser som lett kan oppstå når man leser mediene. Det var altså IKKE en sikkerhetsinstruks vi sendte ut, men en ren informasjon. Jeg kan her kort nevne at vi innledet med å slå fast at kuldemedier i visse situasjoner kan representere en fare for direkte skade på personer og omgivelser. Trykk, kvelning, giftige spaltningsstoffer og frostskader er de mest sentrale. Og vi tenkte at det var viktig å understreke, selv om mediet er oppgitt å ha en «lav giftighet».

-Mere begrenset dere ikke dette?

-Nei, for det er jo et faktum at noen kuldemedier er brennbare, eller lettere brennbare. I slike tilfeller minnet vi om at det trengs særskilte sikkerhetstiltak og egne prosedyrer. Vi så det som viktig å benytte anledningen til å minne om at kuldemedier er en komplisert kjemisk forbindelse, og at de KUN skal behandles av fagkyndig personell.

-Er ikke det siste ganske selvsagt?

-For oss i bransjen er det såklart slik. Men det er mange brukere og eiere som ikke er kjent med de miljømessige sidene av kuldemedienes fysiske beskaffenhet, for eksempel. Eller for å ta et annet eksempel: Reglene som omhandler anleggenes trykkforhold. Et kuldeanlegg regnes som kjent som et trykkpåsatt utstyr, og skal dermed både konstrueres, bygges og sluttprøves slik Trykkbeholderforskriften påbyr. 

Fagmiljø

-Det er dermed fagmiljøet som er Buskerud Kuldes viktigste fortrinn? Ja, det vil jeg avgjort si. Vi har også hele tiden vært opptatt av å lære opp kommende generasjoner, så vi har hatt 7-8 lærlinger «på rappen» nå. Av disse er 4 fortsatt her, så vi får vel kunne regne med at de har trivdes. Vi har hatt mange store oppgaver opp gjennom årene, men den jeg kanskje husker best, var da vi fikk leveransen til Rikshospitalet. Det var en kjempeordre den gangen, og vi var litt redde for å ha tatt oss vann over hodet med den der. Men det gikk bra, og vi har hatt driften på anlegget hele tiden. Det har gjort at vi har bygget kompetanse, og har fått viktige jobber på både Drammen og Bærum sykehus. I tillegg har vi gjort mange store jobber for butikkjedene, slik som KIWI og COOP. 

-Hvordan ble det med dere da pandemien kom?

-Faktisk så nærmest eksploderte det med jobber. Vi fikk ilbestillinger på flere avdelinger, så det var nok å gjøre for oss, selv om samfunnet ellers stengte ned. Vi har hatt mange større jobber for veientreprenørene også, som er en spennende del av jobben. Det er mange fler kjøleanlegg i norske tunneler, trafostasjoner og andre skjulte steder, da kan sikkert andre bedrifter i bransjen enda mer om enn oss, smiler han.

Matprodusenter

-Kan du beskrive noen oppgaver som er spesielt spennende eller kompliserte?

-Det kunne jo virkelig vært mange kandidater for det. Men jeg vil trekke fram en av matprodusentene, der vi skal sjokkjøle 20 tonn grønnsaker og salater i løpet av et døgn. Dette er jo varer som skal selges raskt unna, og hvor resultatet må være absolutt på topp hver eneste gang. Personlig vil jeg si at jeg liker slike oppgaver, nettopp fordi jeg stoler så fullstendig på det laget vi har vært så heldige å få her «på bruket». Vi jobber såklart innenfor de regler som gjelder, slik som for eksempel «Forskrift om trykkpåsatt utstyr/PED 2014/68/EU og Europeisk standard EN378. Dessuten har vi en rekke sertifiseringer, for eksempel CE 0435/Kiwa Teknologisk Institutt-sertifisering etter modul H/H1.

-Men intet varer evig: Hva skjer når anleggene skal demonteres?

-Da er det igjen superviktig at dette gjøres av et kyndig firma, og selvsagt i samsvar med gjeldende regelverk. Kuldemedier og smøreolje er som kjent spesialavfall, og må håndteres i henhold til reglene for det. Mange er ikke klar over at man ved levering av avtappet F-gass medie kan søke refusjon av avgift, og det kan komme opp i ganske bra beløp. Det er dagens avgift som legges til grunn, og kun kostnader i forbindelse med behandling av mediet kommer til fratrekk.

Restriksjonene

-Har du fått mange tilbakemeldinger på informasjonen du sendte ut?

-Ja, og jeg vil si utelukkende positive. Vi sendte som sagt ut informasjonen vår i september, og varslet da om at det fra 1/1-21 ville bli restriksjoner på etterfylling av ny F-gass med GWP på over 2.500 på anlegg hvor den totale miljøfaren utgjør 40 tonn CO2 ekvivalent eller mer. Dersom man har renegert medie, kan man etterfylle fram til 2030, og det informerte vi våre kunder om.

-Hva betyr det for kundene?

-Vel, det betyr jo i praksis at de innen den tid må finne en erstatning for dagens medier. Har man anlegg som bruker R 507 eller R 404 og har et anlegg som har over 10 kg slik gass, må man lage en plan for den videre drift av anlegget allerede nå. Blant de forholdene kundene må ta med i betraktning, er de økninger i priser og avgifter som vil kunne komme. Vi informerte også våre kunder om at en mulig mangel på slike kuldemedier framover gjør at man bør se på mulighetene for å lage en rask avviklingsplan, dersom det skulle vise seg nødvendig. Vi bistår såklart med slike planer og rent konkret arbeide, og også med søknader om refusjoner for innlevering av gassene som ikke lenger kan brukes

CO2 blir vinneren

-Hvilke råd gir dere kundene når det gjelder fremtidig bruk av kuldemidler?

-Vi tror at CO2 kommer til å bli vinneren blant kuldemediene i fremtiden. Det er miljøvennlig, lett tilgjengelig og hverken brennbart eller aktivt giftig. Det er også et effektivt medium å bruke. Som kjent er dette allerede på full fart inn i markedet, og dersom man bytter til CO2-anlegg, kan man med stor grad av troverdighet si at påvirkningen på miljøet er null. Jeg tror at stadig fler vil etterspørre å kunne si akkurat det, og vi i Buskerud Kulde skal stelle oss slik at vi både har kompetanse, kapasitet og utstyr til å levere slik anlegg. Den eneste utfordringen man kan si man har med CO2, er jo at det er et trykkanlegg. Arbeidene vil ofte skje i det transkritiske området, og vi har en nullvisjon når det gjelder ulykker. Å bruke CO2 setter store krav til både rørnett og utstyr, og dermed også kompetansen for oss som leverandører. Det er et ansvar vi skal håndtere like omhyggelig som vi alltid har gjort. Foreløpig er det mange store anlegg som preger markedet, men det kommer fortløpende mindre anlegg, og dem skal vi ganske sikkert tilby mange av våre nåværende og fremtidige kunder, sier Hole.