Men det er det kanskje ikke så mange som tenker på, for langt oppe i 90-årene var Brendeng å se – spesielt på fredager – på Institutt for klima og kuldeteknologi ved NTNU. Og de som var heldige nok til å studere under hans kyndige ledelse, glemmer det nok aldri. Nær sagt uansett hvor sent på kvelden studentene jobbet på labben, kunne man høre det slå i døra, og Brendeng dukket opp; Han hadde kommet i tanker om at det kanskje var noe han kunne bistå studentene med.

Det var imidlertid langt fra bare som en dyktig og høyt aktet professor Brendeng satte spor etter seg, selv om hans naturlige beskjedenhet ikke tillot ham å ta æren for det: Da han i forbindelse med sin 80 års dag ble forelagt spørsmålet om det ikke var han og hans forskning på teknologi som lå til grunn for at man kunne etablere «snøhvit-feltet» med norskeid teknologi for frakting av flytende LNG på skip, var svaret:

-Jeg har hørt at det er noen som kaller meg «bestefaren til Snøhvitfeltet. Men det er jo ikke jeg som står bak det. Jeg sørget bare for å overbevise folk om at de måtte ta en doktorgrad om temaet». Han innrømte likevel den gangen at han nedla talløse timer i sitt arbeide med isolasjonssystemer for fryseskip, noe som banet veien for de første norske LNG-skipene med sine karakteristiske kuletanker.

Professor Gustav Lorentzen – en annen historisk «kjempe» ved NTNU, skal ha sagt dette ved gjentagne anledninger: Om jeg har gjort EN genistrek i mitt liv, så var det å ansette Einar Brendeng. Det sier sitt om hvilken kapasitet han var i miljøet.

Brendeng startet nemlig sin vitenskapelige karriere 1. februar 1952 ved institutt for kuldeteknikk ved NTH. Det skulle vise seg å bli en karriere som har betydd betydelige resultater for norsk næringsliv, og mange vil vise til nettopp hans arbeide i forbindelse med at norske ingeniører har fått et godt renommé internasjonalt.