Roger Karstensen ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand fikk i 2024 støtte fra GL Stipendet til å besøke ishavsbyen og fortelle litt om historien rundt kuldelinjen. Endelig har vi fått en update fra Roger med et spennende reisebrev som har i seg en historie om en utdanningsinstitusjon – en utdanning som har hatt stor betydning for utbredelsen av kunnskap innen kuldefaget, i våre nordligste fylker.

Av Roger Karstensen, Lærer ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand

Kuldefagslinja som utdanner kuldeteknikere ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø, har en historie som strekker seg tilbake til 1987. Den gang startet Sigmund Dekkerhus opp med en videregående klasse med unge elever som skulle lære kuldefaget, og oppstarten skjedde på Kvaløya videregående skole.
I mitt intervju her nord så treffer jeg tidligere faglærere ved linja; Sigmund Dekkerhus, Odd Isaksen, og nåværende programfagslærer ved kulde og ventilasjonslinja, Jostein Jørgensen.  

Vi har lange og fine samtaler sammen hvor mye historie kommer frem, samt også gode historier som flere ganger får latteren og smilet blant oss til å sitte løst.

Faktaopplysninger om Kulde, -varmepumpe og ventilasjonslinja ved Ishavsbyen videregående skole:

-Kuldelinja ble etabler i Troms fylke i 1987 ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø.

-Linja er en ettårig skole, og har i alle årene vært en 15 elevs linje, som i hovedsak har rekruttert elever fra de to nordligste fylkene Troms og Finnmark.

-Programfagslærer ved linja de første årene og frem til 2002 var Sigmund Dekkerhus.

-I 2002 overtok Odd Isaksen som programfagslærer ved linja og hadde stillingen frem til 2023.

-Linja har vært drevet sammenhengene fra 1987 og utdannet elever ut i bransjen foruten et skoleåret 2017/18, da det var for få søkere til å fylle en skoleklasse dette året.

-Jostein Jørgensen overtok som programfagslærer ved linja i august 2023, og han er hovedlærer ved linja nå, og som dette skoleåret 2024-25 har 14 elever.

-I 2021 ble det vedtatt av Utdanningsdirektoratet at alle kuldefagslinjer i Norge skulle undervise i faget Ventilasjonsteknikk i tillegg, og at dette faget ble sidestilt med kuldefaget gjennom et skoleår. Faget elektro og automatisering fikk også en styrket stilling i den nye fagplanen som trådte i kraft 1. august dette året.

-Navnet på linjevalget er i dag Kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk, og er et Vg2-linjevalg, og rekrutterer elever fra Elektro-Vg1, og også TIF-Vg1(mekanisk linje). Linjevalget utdanner elever som senere tar læretid i kuldefaget eller ventilasjonsfaget og avlegger fagbrev som henholdsvis Kuldeteknikker eller Ventilasjonsteknikker

-Jostein Jørgensen er nå i dag programfagslærer ved kjøle og ventilasjonslinja, og underviser i alle programfagene ved linja.


Intervju med Odd Isaksen

Odd Isaksen som er tidlige programfagslærer ved kuldelinja i Tromsø frem til 2023, forteller om mange inspirerende år med mange elever som kom fra ulike deler av den nordlige landsdelen. Dette å «få inn gode holdninger i dem» var noe som Odd la veldig vekt på som lærer forteller han meg, foruten å lære dem kuldefaget samt mye elektrofag.


Odd forteller i intervjuet at «Det er noe personlig i dette å være lærer…»
«Hvordan vil man snakke til sine egne barn kan man tenke på…», sier Odd, «og på samme måte må man tenke om hvordan man har kommunikasjon med elever» sier Odd.

Det fortelles at hoveddelen av elevene gjennom disse årene kom fra Troms, og da mange av dem kom fra Tromsø by av dem som var elever ved kuldelinja.

Odd forteller at fra to, tre-fire elever hvert år var fra Finnmark, og da flyttet og bosatte seg i Tromsø og levde et hybelliv for dette ene skoleåret. Når finnmarkselevene hadde praksistid i en del av skoleåret, så gjennomførte de denne gjerne i en bedrift som var i nærheten av sitt eget hjemsted i Finnmark. Odd forteller også at de noen ganger hadde elever helt fra Trondheim som bosatte seg i Tromsø for å ta et skoleår ved kuldefagslinja. Periodevis oppgjennom årene da Odd var lærer har det også vært noen elever som har hatt russisk som morsmål som var elever ved kuldefagslinja forteller Odd i intervjuet. Disse unge kom fra tilflytterfamilier fra Russland som hadde bosatt seg i Tromsø.

«Odd forteller også om en kuldebransje i landsdelen som har vært velvillig til å ta imot lærlinger gjennom årene. Og hans opplevelse var at kuldebransjen var svært glad for kuldefagslinja som Odd var med og drifte»

Odd forteller en artig historie om en elev en gang ved linja som var veldig kortfattet og få` i ord. Og han var lite mottagelig for at andre kunne gi ham klare beskjeder om noe.
Denne eleven fikk ved en anledning en beskjed om å ta av seg capsen` inne i klasserommet, og læreren sa til eleven direkte at; «du må ta av deg capsen» Eleven svarte med å si at «det er kun en ting jeg , og det er å dø» Han ville ikke etterkomme lærerens beskjed om at capsen` skulle av.

Det var også slik forteller Odd, at når et skoleår var ferdig og 15 elever var klar for læretid, så ble det flere ganger slik at to-tre av elever som var fra Troms valgte å flytte til Finnmark for å få læreplass. Noen arbeidsgivere der i Finnmark var attraktive og tiltrakk seg de unge nyutdannede.  
Det fortelles også at disse unge som var tilreisende til Tromsø og som bosatte seg på hybel for å være elev dette året fikk lære seg noen «nye momenter» i livet hva angår å stå på egne ben når det gjaldt for eksempel og kunne stå opp om morgenen for å komme tidsnok til skolen, lære seg å lage middag, samt tilvenningen til å bo på en ny plass fra ung alder. Odd forteller også om en kuldebransje i landsdelen som har vært velvillig til å ta imot lærlinger gjennom årene. Og hans opplevelse var at kuldebransjen var svært glad for kuldefagslinja som Odd var med og drifte.

Odd fortalte om noen momenter som han praktiserte i undervisningen sin;
I kuldefaget var viktig å lære elevene i praksis om en del enkeltkomponenter i et kjøleanlegg først, kompressorer pluss andre deler, for så å lære teorien innen kuldefaget senere. Da hadde elevene noen «knagger» og kunne bygge ny kunnskap videre på. Odd forteller fra arbeid i kuldefaget med elevene, at det å forstå selve kuldeprosessen som var det mest viktige å få lært elevene. Arbeid med rør ble ikke vektlagt så mye i og med det var tidkrevende og ville stjele tid fra å bruke tiden på å lære prosessforståelsen.

Odd forteller også at i elektrodelen av faget, så hadde elevene brett som var enkelt utstyrt der de lærte å koble og forstå det grunnleggende, og fikk utvidet spekter etter hvert.

Kuldebransjen hadde jevnlig møter med skolen og det var et godt samarbeid og dialog forteller Odd når vi snakker sammen. To-tre ganger i løpet av året hadde bransjen møter med skolen og de hadde dialog på hva som hva som kunne vektlegges i fagene.

Intervju med Johnsen Controls

I en samtale og intervju jeg gjør med Karl Asbjørn Romsdal i Johnson Controls avd. Tromsø så forteller han om at «kuldefagslinja har hatt alt å bety for svært mange kuldefagsbedrifter i Troms» Til enhver tid har Johnsen Controls alltid hatt en` lærling som har vært rekruttert fra kuldelinja ved Ishavsbyen vgs. 

Inger Johansen som er ansatt hos PTG i Tromsø, og som er en del av bransjemiljøet forteller at i alle år som hun har arbeidet innen faget, så har de hatt et veldig godt samarbeid med kuldelinja ved Ishavsbyen vgs. «Oss i bransjen hadde tett samarbeid med Odd Isaksen på kuldelinja, og også avdelingsleder ved skolen gjennom årene. Møter med dem jevnlig gjennom året og snakket om hva som var fint å få vektlagt i faget» Alle fra bransjen møtte dem på skolen og de fikk frem de ulike synspunktene fra de forskjellige i og med at firmaene arbeidet innen ulike segmenter innen faget. Inger forteller at de i mange år har tatt inn flere lærlinger i faget hos dem. Og nå sist i 2024, så startet seks lærlinger fra kuldefagslinja hos dem i PTG.

«Personlige involvering av kuldefagslærere gjennom årene, og en bransje som har vært fremoverlent i å ta inn unge mennesker i opplæring har preget kulturen, -og dermed så har en god dynamikk vært velfungerende, som igjen har gitt gode resultater i snart 40 år for kuldefaget sin del i våre to nordligste fylker!» 

Oppsummering


Med et blikk fra utsiden, og et etter alt det jeg har snakket med disse som har undervist ved kuldefagslinja i Tromsø gjennom årene, og tilbakemeldinger fra disse i kuldebransjen, så har kuldefagslinja ved Ishavsbyen videregående skole etter alt å dømme hatt en meget stor betydning for rekrutteringen av unge mennesker inn til bransjen. Ikke bare i dette at elever lærte seg en del av kuldefag på skolen før de startet i læretid i bedrifter, men også dette at elevene også gjennom årene har blitt ledet inn til å lære seg nettopp dette faget, ved at kuldefagslinja har hatt en synlig plass i utdanningsvalget for de unge.

Odd Isaksen er i dag pensjonist, men er fremdeles en aktiv mann på flere fronter.
Han er leder for en jeger- og fiskeforening, og dermed mye engasjert og opptatt av forvaltningen av vassdraget som denne foreningen har som hovedområdet.
Driver aktivt med fotografering. Driver også aktivt innen musikk og underholdning.   
Sertifisering innen f-gass og varme arbeider er også et virkefelt som Odd arbeider med ut ifra et kurssenter som han selv driver i Tromsø.

Jostein Jørgensen som er nåværende programfagslærer i kuldefaget og ventilasjonsfagene ved kulde og ventilasjonslinja, fortalte i intervjuet om hvordan Odd Isaksen brukte litt av sin tid vinteren 2023-24, der han kom med noen innspill til Jostein, til hvordan å undervise i noen av elementer i kuldefaget og ventilasjonsfaget ved linja da Jostein var ny i sin rolle som lærer.

Mine egne inntrykk etter å ha besøkt disse tre lærerne i Tromsø, er at samarbeidet mellom skole og bransje har vært svært godt gjennom alle årene siden 1987. Personlige involvering av kuldefagslærere gjennom årene, og en bransje som har vært fremoverlent i å ta inn unge mennesker i opplæring har preget kulturen, -og dermed så har en god dynamikk vært velfungerende, som igjen har gitt gode resultater i snart 40 år for kuldefaget sin del i våre to nordligste fylker!