Ida Rasch ser mot en fremtid innen fornybar energi og praktiske løsninger. En formiddag i laboratoriet på NTNU står Ida Rasch bøyd over et varmekretsoppsett. Slanger, ventiler og sensorer snor seg mellom metallkomponenter mens datamaskinen ved siden av registrerer temperaturendringer i sanntid. Hun følger tallene på skjermen med smil i blikket.

– Det er akkurat dette som gjør studiet så gøy. Du ser resultatene med en gang – tallene stemmer, vannet sirkulerer, og simuleringen passer virkeligheten. Når teori og praksis møtes, da får jeg energi av det, sier hun.

Ida, som er fra Trondheim, tar en integrert master ved NTNU med spesialisering i varmepumper og spillvarme. Hun er del av den nye generasjonen ingeniører som vil bruke teknologi til å gjøre energibruken smartere – ikke bare renere.

Praktisk tilnærming, faglig nysgjerrighet

Selv om hun alltid har hatt et godt grep om teorien, er det det praktiske som fenger mest.

– Jeg liker å jobbe med hendene og se hvordan ting fungerer i praksis. Samtidig er simuleringer og beregninger en kjempeviktig del av jobben. Jeg liker faktisk litt av alt – både det praktiske og det analytiske. Det er en fin balanse, sier hun.

Hun ser på simuleringene som et kraftig verktøy, ikke som et alternativ til fysisk arbeid.

– En simulering i seg selv løser ingenting. Men når du bruker den til å støtte opp om virkelige tester og utvikling, blir det et utrolig nyttig verktøy. Det er litt som å ha et laboratorium inne i hodet, sier hun med et smil.

Varmepumper og spillvarme – «det føles nyttig»

Ida har valgt et fagfelt som har vokst enormt i betydning de siste årene. Varmepumper og utnyttelse av spillvarme blir sett på som en nøkkel i det grønne skiftet, og for Ida handler det ikke bare om teknologi – men også om mening.

– Det føles veldig riktig å jobbe med et tema som faktisk hjelper oss å bruke energi bedre. Det er så mye varme som bare slippes ut i dag, og som egentlig kunne vært brukt om igjen. Den tanken motiverer meg – at små forbedringer kan gi stor forskjell i energiutnyttelse, sier hun.

Hun legger til at hun håper å bidra til prosjekter som gir både teknisk og miljømessig effekt.

– Jeg vil gjerne se at det jeg gjør har direkte betydning. Ikke bare i teorien, men i hvordan vi faktisk produserer og bruker energi i hverdagen.

Lagspiller med selvtillit

Som mange av de beste ingeniørstudentene trives også Ida godt i teamarbeid. Hun beskriver samarbeidet med medstudentene som en av de mest givende delene av studiet.

– Jeg lærer alltid mye av å jobbe sammen med andre. Når du sitter i team og alle kommer inn med litt forskjellig bakgrunn, blir sluttresultatet alltid bedre. Samtidig liker jeg å ta ansvar for egne oppgaver, og jeg har ikke noe problem med å sitte alene og løse ting, sier hun.

Hun beskriver seg selv som strukturert og løsningsorientert, men samtidig tålmodig når prosesser tar tid.

– Det er jo sånn utvikling fungerer. Ofte må man prøve flere ganger før ting virker, og det er helt greit. Det handler om å forstå hvorfor det ikke fungerer – det er der du lærer mest.

Ser mot fornybar energi og energiproduksjon

Når studietiden nærmer seg slutten, ser Ida allerede frem mot arbeidslivet. Hun har ikke lagt detaljerte planer, men retningen er klar: energi og bærekraft.

– Jeg tror fremtiden min ligger innenfor energiproduksjon eller fornybar energi. Der skjer det veldig mye spennende – både innen teknologi og systemperspektiv, sier hun.

Om det blir et utviklingsmiljø, en konsulentrolle eller en mer operasjonell stilling er fortsatt åpent. For Ida handler valget mest om å finne et sted hvor hun kan bidra og samtidig utvikle seg.

– Jeg vil ha en jobb der jeg kan bruke det jeg har lært, men også lære mer. Et sted der det er engasjerte folk som vil finne løsninger sammen. Det gjør meg motivert, sier hun – før hun legger til med et lett smil:
– Også håper jeg det blir en jobb med litt varierte arbeidsdager. Jeg trives best når det skjer noe!