Teamarbeid og teknisk innsikt går hånd i hånd for energistudenten fra Stavanger: For Kristin Marie Endresen handler energi- og prosessfaget om mer enn beregninger og systemer. For henne er det både teknologi, samarbeid og skaperkraft. Hun er masterstudent ved NTNU, der hun tar en integrert master i Energi og miljø, og har valgt retningen Energi og prosessteknikk– en spesialisering hun beskriver som «akkurat passe utfordrende, og utrolig motiverende».

– Jeg liker å se hvordan alt henger sammen – hvordan energi, væsker og gasser følger naturlover, men samtidig kan styres og optimaliseres. Når du får det til å virke både effektivt og miljøvennlig, er det en fantastisk følelse, sier hun.

Praktiske resultater motiverer

Kristin beskriver seg som en som liker fremdrift og synlige resultater. Hun trives best der teorien får et konkret uttrykk, enten det er i laboratoriet, i et prosjekt eller i samarbeid med bedrifter som jobber med nye tekniske løsninger.

– Jeg merker at jeg motiveres av å være en del av prosjekter som fører fram til noe håndfast. Det kan være en simulering som faktisk viser reelle forbedringer, eller et teknisk system som settes i drift og fungerer. Det å se at kunnskapen fører til noe konkret, det gir meg driv, sier hun.

At hun har valgt energi og prosessteknikk som fagområde, er ingen tilfeldighet. Hun ønsket å jobbe med noe som både var teknisk spennende og samfunnsnyttig – der teknologien virkelig gjør en forskjell.

– Det er så mange spennende utfordringer knyttet til hvordan vi utnytter energi. Fra produksjon til lagring og gjenbruk – alt handler om å gjøre prosessene smartere og sikrere. Og det er faktisk utrolig motiverende å tenke på at vi kan bidra der, sier hun.

Trives best sammen med andre

Kristin snakker varmt om samarbeid og verdien av å lære gjennom dialog. For henne er det faglige samspillet ofte nøkkelen til både læring og motivasjon.

– Jeg liker virkelig å jobbe i team. Det skjer noe når flere perspektiver møtes. Du lærer mye raskere, og resultatet blir som regel bedre. Og så er det jo mye bedre stemning når man drar i samme retning, sier hun med et smil.

Samtidig understreker hun at hun ikke har noe imot å jobbe selvstendig.

– Jeg trives godt alene også. Noen ganger må man rett og slett dykke ned i tallene og analysene på egen hånd – og det liker jeg. Men jeg tror jeg ville savnet kollegaene mine hvis jeg alltid jobbet helt alene, sier hun.

Fra varmepumper til gassproblematikk

På spørsmål om hvilke tema hun synes er mest interessante, kommer svaret raskt: Varmepumper og gassproblematikk. Begge felt handler om energiutnyttelse, men på litt ulike måter – og det er nettopp det Kristins nysgjerrighet trigges av.

– Gassproblematikk er utrolig spennende fordi det berører så mange deler av energisystemet vårt – både de industrielle prosessene, klimaaspektet og de fysiske mekanismene bak. Enten det er gjennom gassprosessering eller utslippskontroll. Samtidig har jeg alltid likt varmepumper, fordi det er et konkret eksempel på hvordan man kan flytte energi i stedet for å sløse den bort. Der ser du virkelig teknologi som virker i praksis, sier hun.

Det er heller ikke tilfeldig at hun valgte en retning der termodynamikk står sentralt.

– Jeg har alltid hatt sans for logikken i naturfag. Når du forstår det som skjer med trykk, energi og varme, så forstår du også hvordan man kan forbedre verden – litt etter litt, sier hun.

Ser lyst på framtida

Selv om Kristin ikke har en bestemt jobb i tankene ennå, ser hun på fremtiden med entusiasme. Mulighetene er rett og slett for mange til å begrense seg.

– Jeg tror det viktigste for meg er å havne i et miljø der det skjer noe spennende. Et sted med engasjerte kollegaer og prosjekter som utfordrer deg. Det trenger ikke være perfekt fra start – det viktigste er å lære, bidra og få være med på å skape noe, sier hun.

Hun ser på energibransjen som en arena der ny teknologi, samfunnsansvar og innovasjon møtes.

– Det er et område i enorm utvikling, og det er nettopp derfor det er så mange muligheter. Jeg føler at jeg har valgt et fag som har framtida foran seg, sier hun – før hun legger til med et optimistisk smil:
– Og det gjør jo alt litt mer spennende!