Når Sindre Johannessen Dragvik fra Asker snakker om fremtidens energiløsninger, gløder det i øynene hans. Han er masterstudent ved NTNU, der han tar en integrert master med fokus på kuldetermisk energilagring – et felt han beskriver som selve nøkkelen til en mer bærekraftig industri.

– Jeg begynte på studiet fordi jeg ville gjøre noe som faktisk betyr noe. Noe konkret, som bidrar til at verden fungerer litt bedre. Etter hvert som jeg lærte mer om varme- og kuldeteknikk, skjønte jeg at det er her mye av klimaløsningen ligger, forteller han.

Med professor Armin Hafner som veileder har Sindre fått dykke dypt ned i teorien bak energilagring, termodynamikk og prosessoptimalisering. Han betegner det som «litt magi og mye fysikk».

– Å kunne fange overskuddsvarme og bruke den igjen på en smart måte – det er egentlig et ganske genialt prinsipp. Du ser hvor mye energi som går tapt i dag, og da får du lyst til å gjøre noe med det, sier han.

Idealismen i det tekniske

Sindre har alltid vært opptatt av klima og ressursbruk, men han ville ikke gå inn i et felt som bare snakket om problemene. Han ville være med på å løse dem.

– Jeg har alltid hatt litt av den ingeniørfascinasjonen: å forstå hvordan ting virker, og deretter fikse det. For meg ble varmepumpefeltet en slags inngangsport til miljøteknologi som faktisk fungerer i praksis, sier han.

Han understreker at bærekraft ikke bare handler om å kutte utslipp, men om å endre måten samfunnet tenker rundt energi og prosesser på.

– Den største forbedringen vi kan gjøre for verden, er å forbedre industrien. Ikke bare forby eller redusere – men gjøre ting smartere, slik at hele produksjonskjeden blir mer effektiv. Hvis vi klarer det, reduserer vi både energibruk, kostnader og utslipp samtidig. Det er der teknologi møter idealisme, sier han.

Et felt med utallige muligheter

Selv om retningen hans er tydelig, er ikke veien helt bestemt. Sindre innrømmer at det er vanskelig å velge blant alle de mulighetene som finnes i termisk teknologi.

– Det er jo så mye som er kult! Energianlegg, varmepumper, kjøleteknologi, lagring, prosessoptimalisering… det finnes så mange retninger. Det eneste jeg vet, er at jeg vil bli værende i bransjen – et sted hvor jeg kan bidra til at ting fungerer bedre og mer effektivt, sier han med et smil.

Han ser for seg et yrkesliv der forskning, industri og teknologiutvikling møtes. Enten det blir rådgivning, produktutvikling eller energianalyse, vil han være der hvor temperatur og energi skaper verdi.

– Jeg liker å jobbe i grenselandet mellom fysikk og praksis. Det som motiverer meg, er å forstå innsiden av prosessene – hvorfor de virker som de gjør. Kuldeteknikk og energilagring er rett og slett et felt der man aldri blir ferdig utlært, understreker han.

Lærdom fra kulde og termodynamikk

Gjennom studiene har Sindre oppdaget hvor viktige de «usk visible» systemene i samfunnet er.

– Kjøling, varme og energioverføring er overalt, men vi ser det ikke. Alt fra matproduksjon og IT-sentre til bygninger og industri handler om å kontrollere temperatur. Den teknologien må bli grønnere, og det er vi som kan gjøre det, sier han.

Han peker på at interessen for kulde- og varmepumpeteknikk heldigvis vokser, men at koblingen mellom forskning og industri må bli tettere.

– Akademia og næringslivet har egentlig samme mål: å få teknologien ut av laboratoriene og inn i verden. Derfor er det utrolig viktig at bedrifter samarbeider med masterstudenter, gir oss oppgaver som har reell betydning og bruker kompetansen vår, sier han.

Fremtid med retning – og muligheter

Som mange unge i bransjen ønsker ikke Sindre å flykte fra kompleksitet, men å forstå og forbedre den.

– Jeg tror ikke på raske løsninger. Klima- og energikrisen løses ikke av én teknologi alene, men av tusen små forbedringer. Jeg vil være en av dem som får noen av de forbedringene til å skje i praksis.

Om fremtiden sier han med rolig overbevisning:

– Jeg vet ikke akkurat hvor jeg havner, men jeg vet at det blir innen termisk bransje. For uansett om det handler om varme, kulde eller lagring – så handler det om å bruke energi smartere. Og det, det er noe verden virkelig trenger.