Trygve Kleveland: fra Lillehammer til NTNU – med fysikken som kompass. En rolig formiddag på Gløshaugen sitter Trygve Kleveland ved en av datalabene på institutt for Energi og prosessteknikk. Det suser svakt fra ventilasjonsanlegget mens han justerer noen parametere simuleringsprogrammet. Grafene forskyver seg rolig oppover skjermen – en liten bekreftelse på at beregningen stemmer.

– Det er akkurat det som er så tilfredsstillende, sier han og smiler. – Når du ser at tallene går opp, at teorien faktisk fungerer i virkeligheten. Energi handler jo egentlig om matematikk og fysikk i praksis, og det liker jeg.

Fra realfag til energiteknologi

Trygve vokste opp på Lillehammer, og tok studiespesialiserende på videregående med fordypning i realfag. Det tok ikke lang tid før han skjønte at det var naturfagene som engasjerte mest.

– Jeg var nok litt nerdete i matte og fysikk. Jeg likte struktur, systemer og logikk. For meg handlet det mer om å bygge forståelse og bruke kunnskapen til å løse konkrete problemer enn om å pugge og gjengi pensum. Når du regner, er det ofte ett riktig svar, men du kan komme dit på mange forskjellige måter. Den kombinasjonen av frihet i fremgangsmåte og en tydelig fasit passet meg bedre enn fag der det meste handler om tolkning, sier han med et glimt i øyet.

Etter videregående var det egentlig aldri noen tvil om at veien gikk videre til NTNU. Både begge bestefedrene og søsteren hans hadde studert der før ham, så Trondheim føltes kjent allerede før han satte sin fot på campus.

– Bestefedrene mine pleide å fortelle historier fra da de studerte ved NTH på Gløshaugen. Farfar er pensjonert elektroingeniør, og jobbet blant annet med drift av vannkraftverk. Morfar var maskiningeniør, og jobbet store deler av karrieren sin hos Norsk Hydro. Søsteren min anbefalte meg også å studere her, så det lå kanskje litt i kortene. Men jeg sjekket likevel andre alternativer før jeg landet her.

Fant fagretningen som passet best

Etter de tre første årene på det integrerte masterstudiet i Energi og miljø ved NTNU valgte Trygve å spesialisere seg i Energi og prosessteknikk.
– Jeg prøvde meg på litt forskjellige retninger underveis. I starten av studiet fikk vi innblikk i alt fra byggeteknikk til miljøsystemer og fornybar teknologi. Etter hvert som fagene ble mer praktiske og virkelighetsnære, med faktiske vindturbiner, vannkraftanlegg og varmepumper, kjente jeg at motivasjonen økte. Det var mye mer givende å se hvordan teorien faktisk ble brukt til å løse problemer og optimalisere systemer. Da ble det også tydelig for meg at det var prosess og varmepumper som passet meg best. Det er her fysikken virkelig kommer til liv, sier han.

Han beskriver feltet som en blanding av teori, beregning og praktisk forståelse.

– Varmepumper, varmevekslere og prosessanlegg handler jo om noe veldig konkret – å bruke energi smartere, å ta vare på varme og redusere tap. Det er mye som kan forbedres i industrien, og samtidig har feltet en tydelig relevans for klima og bærekraft. Det liker jeg.

Realfaglig trygghet og kreativitet

Trygve er en typisk analytisk tenker – men også med et blikk for løsninger som ikke bare fungerer på papiret.

– Jeg liker å finne sammenhenger og forstå hvorfor ting skjer. Men jeg liker også å finne smarte snarveier, sier han. – Den tekniske delen er viktig for meg, men jeg tror kreativitet er like viktig. Ingen utfordringer løses helt likt hver gang.

Han trives like godt med selvstendig arbeid som i grupper, men innrømmer at de beste ideene ofte kommer i samtale med andre.

– Det er mye diskusjon i klassen og på prosjekter. Vi lærer jo like mye av hverandre som av forelesningene. Det er det som gjør det så inspirerende, sier han.

Ser mot vannkraft og prosessindustri

Når snakken dreier seg mot fremtiden, er Trygve både realistisk og entusiastisk.

– Jeg ser for meg noe innen vannkraft eller prosessindustri. Vannkraft fordi det er en så viktig og stabil del av norsk energiforsyning, og prosess fordi det alltid er rom for forbedring der. Begge deler kombinerer fysikk, systemforståelse og samfunnsnytte – og det passer meg veldig godt, sier han.

Han liker at begge områdene kombinerer klassisk ingeniørarbeid med moderne teknologi.

– Uansett retning tror jeg det viktigste er å kunne forstå systemene bak – energistrømmer, tap, effektivitet. Når du forstår helheten, kan du gjøre små forbedringer som gir stor effekt, sier han, før han legger til:
– Og så er det jo ekstra gøy at Norge faktisk er et land som satser på denne typen teknologi. Det er inspirerende å studere noe som føles både fremtidsrettet og relevant her hjemme.

Faglig trygghet for fremtiden

Med et stødig faglig fundament og oppriktig nysgjerrighet for energi og prosess er Trygve trygg på at utdanningen har gitt ham verktøyene han trenger.

– Jeg tror ikke man skal vite nøyaktig hva man skal gjøre resten av livet. Men jeg vet at jeg har valgt et fagfelt som gir mening, og det er en veldig god følelse.

Han ser opp fra skjermen og smiler før han lagrer dagens simulering.

– Det viktigste er å forstå fysikken bak – da finner du alltid en løsning.