-Man kan gjerne si at det er ekstra grønt og bærekraftig å reparere. Og det er liten tvil om at det stemmer. Man forbruker vesentlig mindre ressurser ved å gjøre det. Enkel matematikk, rett og slett. Men kanskje enda enklere blir det å gjøre valgene når man tenker på at reparasjon kanskje er under halv pris av å kjøpe nytt.

Terje Nybø i Ullstrøm-Fepo AS er krystallklar i sine råd til bransjefolk: Han har i mange år reparert Bock kompressorer av forskjellige typer åpne og semihermetiske, og har fulgt utviklingen. Ullstrøm Fepo AS leverer Bock kompressorer for bruk med de forskjelligste kuldemedier, og regnestykket blir det samme, forklarer han. 

-Det spiller ingen rolle hvilket kuldemedium man bruker: Kompressoren er og blir «hjertet» i selve anlegget. Om kompressoren er stor eller liten , brukt til kjøling, frys eller Varmepumper , så kan det lønne seg å reparere istedenfor å montere ny. Det lønner seg å reparere, for å øke levetiden på kompressoren. Det er kanskje noe av det mest bærekraftige en kunde kan foreta seg – ved siden av å følge med i utviklingen, og velge naturlige kuldemedier.

Ofte forbauset

-Slår du ikke inn åpne dører her nå? Dette høres ut som noe de aller fleste vil få med seg rent intuitivt?

-Ja, det skulle man jo tro. Men jeg har ofte blitt forbauset over bedrifters holdninger her. De skifter kompressorer pga tidsaspektet for nedetid på anlegget. De sier ofte at de ikke har tid til å reparere, men heller setter inn nytt. Jeg kan ta feil, men jeg har et inntrykk av at det er en holdning som endrer seg noe nå. Kravet fra kunden om lengre levetid på kompressorene gjør at det bør lønne seg for bedriftene og reparere og å ha reparerte kompressorer (bacup) å sette inn ved havarier.

Årsaken er at det stadig blir viktigere å ikke tape tid på nedetid for anleggene. Når kunden kanskje har et anlegg gående som leverer mange penger inn, forstår jeg godt at man ikke har tid eller økonomiske ressurser til å la et slikt anlegg bli stående uvirksomt, nær sagt uansett hvilke tidsintervaller man snakker om. Da blir det imidlertid enda mer overraskende at man ikke sørger for å ha backup av det kanskje mest virksomhetskritiske av alt, nemlig det jeg har kalt «hjertet» i anlegget, altså kompressoren. Skulle jeg drifte et stort anlegg, ville jeg faktisk hatt en ny og ubrukt kompressor stående som en ren backup. Kall det gjerne en forsikringsordning.

-Blir ikke det utrolig dyrt?

-Det vil koste noen kroner i investering ja. Men hva er dyrt i en slik sammenheng? Selv om kompressorer jo har lang virketid, kan skader oppstå. Det kan være manglende vedlikehold, for dårlig tilsyn eller en rekke andre årsaker som gjør at kompressoren får problemer. For eksempel manglende smøring, som jo kan ha en rekke forskjellige årsaker. Og den dagen man har en kompressor som ikke fungerer, begynner det virkelig å haste. Da løper kostnadene på, og man taper raskt mye mer enn kostnadene ved å ha en backup.

Forsikring

-Dette høres da nesten ut som en ren forsikringsordning?

-Ja, det kan du gjerne kalle det. Man tror jo ikke at huset skal brenne ned eller bli skadet av naturkrefter. Likevel betaler man ofte ganske solide årlige forsikringspremier. Nettopp for å være på den sikre siden. Noe som kan være fullstendig virksomhetskritisk skal man altså ta sjansen på å ikke kunne ha kontrollen over? Vi har eksempler på at vi har fått inn telefoner fra kundene om havarerte kompressorer, og måttet sette «himmel og jord i bevegelse» for at kunden vår skal ha en ny kompressor på plass morgenen etter eller samme kveld. Slikt koster uhensiktsmessig mye penger, sier han med ettertrykk. Og viser til at en kompressor som til og med har betydelige skader kan bli god som ny med kanskje halvparten av kostnadene av en ny. Og har man en backup, er det bare å sette inn denne, og sende den skadede til reparasjon. 

-Er det mange kunder som reparerer selv?

-Mange firmaer og montører er veldig flinke, det er det ingen tvil om. Montørene skifter både ventilplater, stempel og råder og oljepumper for de kompressorene som har det, og gjør kontroller av forskjellige mekaniske funksjoner. Det vanligste svaret fra bedriftene er at montørene ikke har tid til reparasjoner av kompressorer! Men jeg har også sett eksempler på at man helt sikkert har tid til overs i bedriftene til å kunne reparere selv. Det handler også om kunnskap og interesse for å skru i bedriftene. Når kompressoren er skrudd sammen, er det viktig at den må den testes, slik at ikke noe mangler eller noe er satt sammen feil. 

Montøren må bruke de elektriske måleinstrumentene for å teste elektromotoren og andre elektriske komponenter og man må også teste om kompressoren går rundt uten mekanisk motstand. Dette er viktig så man ikke påfører kompressoren en betydelig skade. Og dersom «hjertet» stanser, er gode råd ofte ganske dyre, smiler han.

Spør hva feilen er

-Har du noe råd til dem som skal vurdere om de skal reparere, bytte kompressor eller tilkalle faglig hjelp`

-Som sagt er det mange som har betydelig kompetanse. Men presset på at alt skal gå raskere, fører ofte til at man velger «raskeste løsning», noe som ofte ikke er den beste. 

Det aller viktigste spørsmålet man bør stille seg ved et havari eller feil på kompressoren, er hvorfor. Hvorfor fikk kompressoren problemer? Hvorfor var amperemålingene høye, eller oljetrykket lavt? Det er først når man er tilstrekkelig fokus på hvorfor en feil oppstår, at man kan løse problemet på en god måte. Siden all reparasjon må ta en del tid, må man altså gjøre vurderingene på forhånd: Hva skjer dersom anlegget stanser? Har man da en backup, og kan man vurdere årsakene til havariet i ro og mak, vil man spare både stress, penger og ikke minst miljøet, slår han fast.