– Det er jo ingen som vet at faget finnes! For Lotta Vanvik fra Trondheim er det liten tvil om hvilken retning framtiden peker: Kuldeteknikk og varmepumper. Hun har allerede kjent på både teori, praksis og miljø i faget – og konkluderer med at dette er midt i blinken for henne. Men hun synes at det burde gjøres mer kjent. For det er alt for få som vet at dette yrkesvalget eksisterer.

-Jeg liker at faget kombinerer det praktiske og det teoretiske. Du må bruke hodet, men du får også bruke hendene. Det er den balansen jeg har lett etter, sier Lotta med et smil.

Den 18 år gamle eleven går nå andre året ved Trondheim videregående skole, på linjen Kulde, varme og ventilasjonsteknikk. Veien dit gikk via elektrolinjen – men det tok ikke lang tid før hun skjønte at framtida lå et annet sted.

– Skolen hadde yrkesfordypning, der man åpnet for å prøve praksis i andre fag før vi valgte linje for VG2. Da fikk jeg være med på kuldeteknikk, og jeg tilbrakte så mye tid som mulig der. Etter det var valget enkelt, forteller hun.

Et fag der ingen dager er like

Lotta drives av variasjonen og kompleksiteten i kuldefaget, og peker på spesielt to felt hun liker best: Servicearbeid og CO₂-anlegg.

– Det er fantastisk å komme ut på et nytt anlegg, forstå hvordan det hele henger sammen, og finne løsninger når ting ikke fungerer som det skal. Ingen dager er like, og du lærer noe nytt hele tiden. Det passer meg perfekt, sier hun engasjert. Hun beskriver faget som en blanding av fysikk, teknologi, miljøforståelse og presisjon – og mener det krever både nøyaktighet og kreativitet.

– Du må kunne lese tegninger, forstå systemer og tenke logisk. Men du må også kunne improvisere litt, og finne løsninger i praksis. Det er litt som å være detektiv og mekaniker samtidig, sier Lotta. Hun er sikker på at mange fler hadde søkt seg til kuldeteknikk, dersom de faktisk hadde visst hva faget handler om.

Planer om fagskolen – på sikt

Selv om hun har ambisjoner om å utvikle seg videre, er hun samtidig realistisk: først litt arbeidserfaring, så videre utdanning.

– Jeg kunne sikkert gått rett videre etter læretiden, men jeg kjenner at jeg har lyst til å jobbe litt først. Jeg tror det er bra å bruke det man har lært ute i praksis, før man tar mer utdanning. Så ser jeg for meg at jeg tar fagskolen etter hvert, sier hun.

At Trondheim har høyere yrkesfagskole med kulde- og varmepumpeteknikk, er et stort pluss.

– Det passer jo perfekt for meg! Det er nært, og det virker som de har mye spennende undervisning, sier Lotta, som smiler når temaet fagskole kommer opp.

Et usynlig fag for mange ungdommer

Men tross entusiasmen hennes, ser hun et større problem: de fleste ungdommer vet faktisk ikke at fag som kulde og varmepumpeteknikk eksisterer.

– Det er jo ingen som vet om at faget finnes! Det gjelder både jenter og gutter. De fleste kjenner til elektro, bygg, tømrer, og kanskje mekanikerfag, men kulde? Nei, det har de aldri hørt om. Det er veldig synd, for det er et utrolig spennende fag, sier hun engasjert.

Hun har selv erfart hvor lite kjent faget er blant venner.

– Jeg må hele tiden forklare folk hva det egentlig er. De tror kanskje jeg jobber med aircondition eller kjøleskap, men det er så mye mer enn det! Vi jobber med teknologi som faktisk redder miljøet, sier hun bestemt.

Et fag for alle – også jentene

At det tradisjonelt har vært få jenter i kuldefaget, ser ikke Lotta som noe hinder. Snarere tvert imot – hun synes flere jenter burde få opp øynene for mulighetene her.

– Det passer minst like godt for jenter! Vi har jo den samme evnen til å lære, og det handler mye mer om interesse enn om fysisk styrke. Dessuten jobber vi mye med styringssystemer, sensorer og miljøteknologi – ting som krever presisjon og innsikt, ikke rå muskelkraft, sier hun.

Hun håper flere lærer om fagets framtidsmuligheter, særlig innen energieffektivitet og bærekraft.

– Vårt fag blir en enda viktigere del av det grønne skiftet. Vi skal jo bygge og drifte samfunn med minst mulig utslipp, og da trenger vi folk som kan dette. Det er kult å tenke på at man faktisk er en del av løsningen, sier hun.

Fra nysgjerrighet til yrkesvalg

Historien til Lotta begynte med ren nysgjerrighet – men vokste raskt til ekte yrkesstolthet. Etter noen måneder på kuldelinjen følte hun seg hjemme i miljøet og i måten man lærer på.

– Vi har et utrolig godt miljø i klassen. Alle hjelper hverandre, og lærerne gir oss mye ansvar. Det føles som man jobber med ekte prosjekter, ikke bare skoleoppgaver, sier hun.

Hun peker også på at kombinasjonen av teori og praksis gjør faget motiverende.

– Du ser direkte hvordan teorien brukes, smiler hun

Foreldre og ungdom må få vite mer

Lotta mener at større informasjonsarbeid må til hvis flere ungdommer skal velge kuldeteknikk. Hun tror mange foreldre og rådgivere rett og slett ikke vet hvilke muligheter som finnes.

– Mange foresatte tenker kanskje at det bare handler om kjøleanlegg og kjøle- og frysedisker. Men det handler jo om alt fra store datasentre og klimaanlegg til miljøvennlige varmepumper i hus og næringsbygg. Det er et bærekraftig yrke med trygg framtid, sier hun.

Hun skulle ønske flere skoler inviterte fagfolk fra bransjen, slik at elever får møte dem som faktisk jobber i faget.

– Da tror jeg mange ville fått øynene opp. Når du ser hvor variert det er, og hvor mye teknologi og miljø som er involvert, blir det plutselig mye mer interessant, mener hun.

En framtid bygget på kulde og varme

Selv om Lotta fortsatt er i starten av utdanningsløpet, er hun trygg på valget sitt. Hun ser for seg en framtid der kulde- og varmepumpeteknikk spiller en nøkkelrolle i energiomstillingen Norge står midt i.

– Det kommer til å bli stadig viktigere. Du kan jobbe i så mange ulike retninger – som montør, tekniker, rådgiver, eller til og med utvikler. Det føles bra å være på et felt som både har framtid og mening, sier hun.

Så selv om hun håper på litt arbeidserfaring før hun eventuelt vender tilbake til skolebenken, er planene klare:

– Jeg skal bli ordentlig god i dette faget. Kuldeteknikk passer meg rett og slett perfekt.