–Det riktige er vel i grunnen å si at spenningen knytter seg til forskriften som skal komme i tilknytning til den nye opplæringsloven. Selve loven er vedtatt, men det har vært en ganske spennende prosess knyttet til organisering og finansiering av opplæringskontorene fremover.

Espen Rønning, fagsjef i VKE – Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi

– VKE – er også styreleder i Kulvent. Han har fulgt prosessen rundt ny opplæringslov nøye, og tenker at det arbeidet som blant annet NHO har nedlagt, vil være utrolig viktig for opplæringskontorenes fremtid. 

–For i utgangspunktet hadde nemlig departementet lagt opp til en organisering som mange mener ville bety en svekkelse av opplæringskontorene. Og det er motsatt retning av hva vi ønsker, slår han fast.

Feil retning

–Hva mener du er feil retning i denne sammenhengen?

–Det er en sammensatt problemstilling, men det gir seg til syvende og sist utslag i selve finansieringen av opplæringssituasjonen den enkelte elev står i: Per i dag inngår man som kjent to kontrakter, nemlig en lærlingkontrakt som tegnes med den enkelte lærebedrift, og en opplæringskontrakt som inngås med opplæringskontorene. Og pengene som finansierer dette ligger jo dels i bedriftene som tar inn lærlinger, og dels i den støtten det offentlige skyter til. Per i dag kanaliseres dette fra fylkeskommunene og via opplæringskontorene. Med et nytt system ville man i praksis hatt en situasjon der opplæringskontorenes funksjon ville bli kraftig svekket, fordi finansieringen av lærlingene ville skje direkte mellom fylkeskommunen og den enkelte bedrift. 

–Hvordan beskrives dette med byråkratspråk?

–Det er jo her man tydelig ser den gale retningen utviklingen ville ha fått, for i Udir (Utdanningdirektoratet) sitt syn på opplæringskontoret får man det klart beskrevet: «Opplæringskontor vil regnes som samarbeidsorgan for lærebedrifter etter ny lov, ikke som lærebedrifter. Dette innebærer i klartekst at opplæringskontorenes rolle og ansvar ville bli annerledes enn i dag. Riktignok står det at lærebedrifter tilknyttet et opplæringskontor kan avtale at opplæringskontoret inngår en lærekontrakt, og mottar tilskudd på vegne av bedriften. Men dette betyr ikke at bedriften kan overføre det ansvaret de har for opplæring til opplæringskontoret. Samtidig innebærer dette at opplæringskontoret heller ikke kan ha ansvaret for opplæring, med mindre de er godkjent som lærebedrift i det aktuelle faget.

Lobbyarbeide og bedring

–Hvilke konsekvenser ser dere av dette, og hva er gjort for å få mer akseptable bestemmelser på plass?

–Konsekvensene frykter vi er en betydelig svekkelse av lærlingeordningen. For ikke å snakke om selve opplæringskontorene. Heldigvis har det vært gjort en god innsats fra flere hold når det gjelder å informere politikerne som skal behandle dette, og vi har fått drahjelp fra flere, både NHO og sentrale opplæringspolitikere fra regjeringspartiene. Her er et utdrag av et leserinnlegg fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og utdanningspolitiske talspersoner både i AP og SP, hhv Elise Waagen og Marit Knutsdatter Strand:

«Opplæringskontorene har en viktig rolle i fagopplæringen, og de skal også i fremtiden ha en viktig rolle. I den nye opplæringsloven som trer i kraft i høst, slås det fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt og motta tilskudd på vegne av lærebedriften. Nå utformes forskriftene til ny opplæringslov, og der vil regjeringen sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Forskriftsarbeidet er omfattende, og det skal gjøres grundig, men det er ikke nødvendig at det skal være en usikkerhet om hvorvidt opplæringskontor skal kunne drive med opplæring eller ikke. Det slår vi fast allerede nå. La det ikke være noen tvil: Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi sikre at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre».

–Dette høres jo lovende ut?

–Ja, det synes vi også, så vi venter spent på at forskriften skal legges fram. Det er i alle fall gjort et grundig lobbyistarbeide i forbindelse med denne prosessen. Både LO og NHO var opptatt av klare rollefordelinger, og når man leser hva de sentrale skolepolitikerne skriver, mener vi det er god grunn til å være optimistiske, understreker Espen Rønning.