Opplæringskontorene skal fortsatt kunne drive opplæring. Dette slåes fast i et felles skriv fra regjeringshold, etter at blant annet styret i Kulvent har arbeidet hardt for å sikre at ordningen skulle fortsette. Og gleden var da også stor da nyheten kom på bordet.

Styreleder Espen Rønning i Kulvent legger ikke skjul på at dette virkelig var et gledelig budskap å få. Selv om det var avklart hvordan selve lovteksten ville bli, slik vi har beskrevet tidligere her i vårt digitale fagblad. Men det var først nå, når forskriften var klar, at det ettertrykkelig kunne slåes fast at det skulle bli slik. Han innrømmer at Kulvent i dag mangler representasjon fra arbeidstakersiden og lærlinger, men slår fast at de planlegger å endre det på neste årsmøte, siden det vil kreve vedtektsendring.

Svært velkommen

–Det er klart at når folk som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, og utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand, samlet går ut og er så tydelige som de har vært her, betyr dette et fullstendig gjennomslag for vårt og NHOs syn. Det er vi såklart svært glade for, understreker Rønning. Og legger til at: Styret i Kulvent er veldig glade for at vi får fortsette det gode arbeidet som vi har startet. Vi har som mål at Kulvent skal kunne dekke opplæringsbehovene til bransjen og sørge for at lærlingene får med seg ferdighetene og kunnskapen de trenger i arbeidslivet. Det er positivt at politikerne har hørt på partene i arbeidslivet. Opplæringskontorene har en viktig rolle i utdanningen av nye fagfolk. Samtidig er det bra at man strammer inn litt på reglene rundt opplæringskontorene, slik at vi sørger for at kvaliteten holdes høyt.

Dette sier politikerne

Brevet fra Ap/Sp-regjeringen understreker at de har store ambisjoner for å styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge: “Norge vil kunne mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035, og vi vet at en læreplass er avgjørende for at flere til slutt sitter igjen med et fagbrev i hånden. Opplæringskontorene har en viktig rolle i fagopplæringen, og de skal i fremtiden også ha en viktig rolle som samarbeidsorgan for lærebedrifter. 

I den nye opplæringsloven som trer i kraft i høst, slås det fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt og motta tilskudd på vegne av lærebedriften. Vi er glade for å være på lag med NHO og LO som ønsket seg en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor. Det vil bidra til å styrke norsk fag- og yrkesopplæring framover.

Nå utformes forskriftene til ny opplæringslov, og der vil regjeringen sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Forskriftsarbeid er omfattende, og det skal gjøres grundig, men det er ikke nødvendig at det skal være usikkerhet om hvorvidt opplæringskontor fortsatt skal kunne drive med opplæring eller ikke. Det slår vi helt klart fast allerede nå.”

Politikerne i regjeringspartiene vil ikke at det skal være usikkerhet rundt opplæringskontorenes rolle, når det er bred politisk enighet i Stortinget. Utdanningsdirektoratets forslag til forskrifter har vært ute på høring, og nå er tiden inne for politisk beslutning. Målet med den ferdige forskriften er at den skal være det vi trenger for å øke fullføring i videregående og styrke fag- og yrkesopplæringen. 

Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det sier altså regjeringspartiene at man skal sørge for at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre.

Regjeringen sier videre at de er glade for rekordmange elever har søkt seg til yrkesfag høsten 2024. Målet er at disse om få år har et fagbrev i hånda og en kompetanse arbeidslivet etterspør. Derfor bruker regjeringen 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.