–Jeg liker meg best på service. Grunnen er vel kanskje at jeg er mer pirkete enn gutta har en tendens til å være. Dermed passer jeg sikkert best til det også. Men jeg liker å «slå ut håret» på fritiden: Da går det nemlig i dragracing! Enten med bil eller motorsykkel.

Maren Frøysa Os jobber som kuldetekniker i PTG Tempra i Ålesund, er 20 år og har nettopp avlagt fagprøve med karakteren «Meget godt bestått». Det er hun ikke så rent lite stolt av. For ting må være i orden, som hun sier, og det var det altså også til fagprøven.

Førstegangstjeneste

–Hva står på programmet for den som nettopp har fått et diplom på veggen å være stolt av?

–Førstegangstjeneste! Jeg har nemlig fått innkalling til det, så da blir jo det faglige og utviklingen videre satt et år på vent. Men det blir sikkert mye man kan oppleve der også. Stadig nye utfordringer, og det er det som virkelig trigger meg: Utfordringer!

–Også når det gjelder jobben?

–Spesielt der! Det er virkelig mye spennende å oppleve som kuldetekniker, og det har jeg egentlig visst lenge. Jeg er nemlig oppvokst i Geiranger, med en far som er en skikkelig «altmuligmann». Han er både kuldemontør, elektriker og mekaniker og jeg vet ikke hva. Så i hele oppveksten har jeg vært med ham på jobb med ujevne mellomrom, og kjent på hvor variert og spennende dette yrket er. Så det er lenge siden jeg foretok mitt yrkesvalg, egentlig. Selv om jeg i utgangspunktet ikke var sikker på at jeg skulle bli kuldemontør, bare at det måtte bli noe teknisk.

–Hva liker du best?

–Å løse problemer! Som kuldetekniker er man jo problemløser hele tiden. Og det er utfordringene, muligheten til å finne løsninger som gjør at jobben fornyer seg hele tiden. Som sagt har det blitt mye service i stedet for nybygg for min del, selv om jeg også synes det er spennende. Kunne vel sikkert tenkt meg mer av det. Men jeg forstår hvorfor jeg blir satt til servicejobber. Jeg er nemlig opptatt av at ting skal bli i orden, og slik sett er jeg nok mer nøye enn mange av gutta.

Dragracing

–Men det er ikke bare på jobben det går unna, nevnte du?

–Tja, du mener dragracingen? Jada, jeg er veldig glad i det, enten det handler om bil eller motorsykkel. Akkurat nå blir det mest det siste, for tror du ikke at jeg vraket bilen min? Eller – vrak er den jo ikke, men jeg havnet på taket i 150 kilometer i timen!

–Håper alt gikk bra med deg?

–Jada, man er jo godt sikret i en slik bil. Så det gikk heldigvis bra.

–Hva er planen etter førstegangstjenesten – om du har noen enda?

–Jeg har ikke helt bestemt meg. Egentlig kunne jeg vel tenke meg å studere litt mer. Det gjelder å satse høyt, vet du. Men vi får se, for akkurat nå har jeg mange muligheter, og det er jo fint. Og så får man jo passe på å ha litt ungdomstid også, som det heter. Så det kan godt hende at jeg velger å jobbe en stund etter at førstegangstjenesten er unnagjort også. Sikkert er det i alle fall at jeg trives utrolig godt som kuldetekniker, så nær sagt uansett hva jeg skal drive med framover, så kommer jeg nok til å bli å finne i kuldebransjen, smiler hun.

Videre utdanning?

–Så det kan kanskje til og med hende at et ligger en doktorgrad i horisonten?

–Vel, det var nå voldsomt. Men jeg har tenkt litt på teknisk fagskole i alle fall. Og det som kanskje skaper mest trivsel, er jo at det er så mye forskjellig man kommer borti. Så slik sett er det viktig for meg at jeg ikke mister det på noe tidspunkt. Variasjonen var jo noe av det som gjorde at jeg søkte meg til kuldebransjen: her er det ingen dag som er lik, og det er akkurat slik jeg vil ha det.

For det at jeg er litt pirkete, som jeg nevnte innledningsvis, handler for meg bare om kvalitet. Jeg vil være sikker på at det jeg leverer fra meg, det har den standarden som jeg vil at det skal ha. Hver gang. Og da blir man selvsagt litt nøye. Men finner jeg noe annet i fremtiden som både ivaretar det ønsket og samtidig er variert nok, kan det såklart hende at jeg lar meg friste, sier Maren Frøysa Os ettertenksomt.