-Det var en imponerende bedrift, sier Thorstein Larsen mens han lener seg tilbake i stolen. Med et blikk som vitner om både stolthet og vemod, begynner han å fortelle historien om et av Norges mest betydningsfulle industriforetak. 

-Med en strandlinje på 450 meter langs Drammensfjorden og et område på hele 70 mål, var Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted ikke bare en arbeidsplass – det var et industrielt landemerke som definerte byen, sier Larsen. Han jobbet opprinnelig ved «Drammen Slip og verksted», men ble ifølge ham selv «lokket over» til kuldetekniske oppgaver knyttet til fruktbåtene som ble bygget på hans tidligere arbeidsplass.

Fra håndverksbedrift til industrigigant

-La meg ta deg med tilbake til begynnelsen, sier Larsen, mens han finner fram gamle fotografier fra bedriftens tidlige dager. 

-Bedriften ble grunnlagt i 1847 av Ole Peder Næss, og det som startet som et beskjedent jernstøperi, utviklet seg til å bli en av landets mest allsidige verkstedbedrifter.

Etter den store brannen i 1870 reiste bedriften seg bokstavelig talt fra asken. Det nye fabrikkanlegget som ble bygget var det mest moderne i sitt slag i Norge på den tiden. Vi hadde egen kai, jernbanespor helt inn i verkstedhallene, og de mest avanserte maskinene som fantes.

Dampskipsæraen

Alt startet egentlig med dampskipene på slutten av 1800-tallet, forteller Larsen med stor entusiasme. Man begynte med skipsreparasjoner, og gikk senere over til å bygge dampfartøyer. Det ble faktisk bygget 23 mindre dampskip her – både for lokale ruter og for eksport til Finland og Russland. Hvert skip som forlot verftet vårt var et mesterverk av håndverk og ingeniørkunst.

Kjøleteknologiens pionerer

-Men det som virkelig revolusjonerte bedriften var kjøleteknologien. Vi var svært tidlig ute med CO₂-baserte kjølemaskiner. I 1912 fikk vi overført Myrens kjøleavdeling, og med den tyske ingeniøren Gustav Pfeffer fikk vi en ekspert som løftet oss til nye høyder. Vi ble landets eneste produsent av kjøleanlegg på den tiden, og det ga oss et unikt konkurransefortrinn. 

-Pfeffer var et geni, minnes Larsen: Han forsto ikke bare teknologien, men hadde også en visjon om hvordan kjøling ville bli stadig viktigere i moderne industri og transport. Han var forut for sin tid.

Maritime leveranser og innovasjon

-Dravn-anleggene, som våre kjølesystemer ble kalt, ble et kvalitetsstempel i shipping-bransjen. Norske redere valgte våre kjøleanlegg uansett hvor skipene ble bygget. Et av våre største prosjekter var leveransen til hvalkokeriet Kosmos III – et gigantisk anlegg som krevde månedsvis av planlegging og installasjon.

-På 1960-tallet tok vi steget inn i fremtiden med kjølesystemer for LPG-tankskip. Dette var spesialskip som fraktet nedkjølte petroleumsgasser som etan og propan. Det krevde ekstrem presisjon og pålitelighet i kjølesystemene, og vi leverte gang på gang.

Landbaserte installasjoner

-Men vi leverte ikke bare til skip, fortsetter Larsen ivrig. 

-Våre kjøleanlegg ble installert i slakterier, bryggerier og næringsmiddelindustrien over hele landet. Et av våre mest prestisjetunge prosjekter var fryseanlegget til Jordal Amfi i 1951, Norges første kunstisbane. Og i 1966 leverte vi anlegget til Valle Hovin, som den gang var verdens største i sitt slag.

Vi hadde også betydelige leveranser til fiskerinæringen. Våre kjøleanlegg ble installert i både store og små anlegg langs hele kysten. Dette var en tid da Norge bygget ut sin fiskeriindustri, og vi var med på å gjøre det mulig å bevare fangsten fersk helt fram til markedene.

Teknisk ekspertise og innovasjon

-I støperiet hadde vi varmluftskupolovner og elektroovner som kunne håndtere opptil fire tonn. Vi produserte alt fra støpejern til kulegrafittjern og støpestål. Det mekaniske verkstedet var utstyrt med det mest moderne utstyret, inkludert numerisk styrte verktøymaskiner – noe som var svært avansert for sin tid.

-Kjølekompressorene våre var særlig innovative, forteller Larsen med tydelig stolthet: -Vi utviklet hurtiggående V-form kompressorer som kunne brukes med alle typer kjølemedier. Dette ga oss et forsprang i markedet, særlig når det gjaldt leveranser til fisketrålere, der vi også leverte filetfrysere.

Men når jeg nå ser tilbake på dette, er det en ting som slår meg, og det er at vi den gangen laget det aller meste her i landet. Slik er det ikke lenger. Overhodet ikke, faktisk. For nå har vi fått en situasjon der vi importerer det aller meste, sier han ettertenksomt.

Bredde i produksjonen

-Vi var ikke bare kjent for kjøleteknologi, understreker Larsen. -Vi produserte kraner i verdensklasse – alt fra traverskraner til beddingkraner for skipsverft. Noen av kranene vi leverte til aluminiumsverkene kunne løfte opptil 275 tonn. Vi produserte også steinknusere og komplette grusverk.

Bedriftskulturen

-Det som gjorde Drammens Jernstøberi spesielt, var ikke bare produktene, men menneskene, sier Larsen ettertenksomt.

-Vi hadde en unik bedriftskultur der erfarne fagarbeidere lærte opp de yngre. Kunnskapsoverføringen var kontinuerlig, og vi hadde en stolthet over håndverket som jeg tror er sjelden i dag.

Det var også et sterkt sosialt miljø. Bedriften hadde egen idrettsforening, og det ble arrangert både sommerfester og juletrefester for de ansatte og deres familier. Dette skapte et samhold som gjorde at mange ble værende i bedriften hele sitt yrkesaktive liv.

Teknologisk utvikling og endring

-Gjennom årene så vi store teknologiske endringer, reflekterer Larsen. 

-Fra de første dampmaskinene til avanserte kjølesystemer styrt av elektronikk. Vi måtte hele tiden være i forkant, investere i ny teknologi og kompetanse. Det var krevende, men også spennende å være med på denne utviklingen.

Larsen viser til at bedriften produserte det meste av utstyret for kuldeteknikk selv: Både egen fordamper, kompressorer og annet utstyr så dagens lys ved bedriften, samt større ventiler. Noen av de mindre delene ble innkjøpt, men i stor grad var vi som sagt selvhjulpne, slår han fast.

Arven etter Drammens Jern

-Selv om bedriften ikke eksisterer i dag, lever arven videre, avslutter Larsen. 

-Kunnskapen og erfaringen vi bygget opp har spredt seg til andre bedrifter. Mange av de som jobbet hos oss har startet egne virksomheter eller tatt med seg kompetansen til andre industribedrifter.

-Det som gjør meg mest stolt, er at vi var med på å bygge det moderne Norge. Våre produkter og systemer var med på å muliggjøre industrialiseringen og moderniseringen av landet. Det er en arv som fortsatt er synlig i dag, selv om fabrikkbygningene er borte.

Det var mer enn bare en arbeidsplass, sier Thorstein Larsen til slutt. Det var et sted der drømmer ble til virkelighet, der vi skapte noe som betydde noe for folk. Den historien må aldri glemmes.