Norske matvarebutikker står fortsatt overfor en betydelig utfordring når det gjelder å fjerne HFK-anleggene, som er kjent for å bidra til klimaendringer. HFK-gasser (hydrofluorkarboner) er kraftige drivhusgasser som har vært brukt i kjøle- og fryseutstyr over mange år. Likevel er Norge i verdenstoppen når det gjelder å fase ut HFK-anlegg.

Professor Armin Hafner er fornøyd med resultatene av undersøkelsen vi i Fagbladet til NKF har foretatt, som viser at selv om det fortsatt er en del å gjøre, så er Norge langt fremme når det gjelder utfasing av HFK-anlegg. Vi har sett nærmere på hvordan noen av de største norske kjedene, som COOP, Bunnpris, Rema 1000 og Norgesgruppen, håndterer utfasingen av disse anleggene.

COOP: En kjede i forandring

COOP er en av Norges største dagligvarekjeder med hele 1 140 butikker. De har i stor grad faset ut HFK-anleggene, men noen få butikker har fortsatt disse anleggene i bruk. Dette skyldes usikkerhet om butikkens fremtidige status, da noen kan bli nedlagt eller videreført. Dersom en butikk skal videreføres, vil det også bli gjennomført en oppgradering av utstyret, inkludert fjerning av HFK-anleggene. Tidspunktet for når dette vil skje er imidlertid usikkert.

COOP sier at de er opptatt av å implementere miljøvennlige kjøleteknologier. De har i flere år vært opptatt av å ta i bruk miljøvennlig kjøleteknologi, og har installert moderne, klimavennlige kjøleanlegg. Disse nye anleggene bruker CO2 som kjølemedium, noe som også gir inntil 40 prosent lavere energiforbruk sammenlignet med eldre anlegg.

Bunnpris og Rema 1000: Like langt

Bunnpris og Rema 1000 har henholdsvis 240 og 1.240 butikker, men har kommet like langt prosentvis når det gjelder utfasing av HFK-anleggene. Ca 82% av butikkene til Rema 1000 er over på CO2, mens 80% av Bunnpris-butikkene har gjort det samme. Bunnpris har dessuten tre butikker som bruker propan (utelukkende plugin-møbler og rom). Planen er å fjerne resterende HFK-anlegg frem mot henholdsvis 2029 (Rema 1000) og 2030(Bunnpris). 

Norgesgruppen: En bærekraftig fremtid

Norgesgruppen er en av de største aktørene i norsk dagligvarehandel med 1 759 butikker, inkludert kjedene KIWI, MENY, SPAR, EUROSPAR, Joker og Nærbutikken. De har vært svært aktive i å fjerne HFK-anleggene og har redusert bruken av disse med 97,1% i egeneide butikker i 2024. Målet er å nå en reduksjon på minst 98% i 2025. Norgesgruppen har planer om å eliminere alle utslipp av HFK-gasser ved å gå over til naturlige kjølemedier som CO2.

Utfasingen av HFK-anleggene har ført til en betydelig reduksjon i utslippene over de siste fire årene, med en halvering av disse. Det er imidlertid noen variasjoner mellom de ulike kjedene, og noen kan ha skiftet ut alle anlegg innen utgangen av 2025 eller 2027. For hele Norgesgruppen estimeres det at det tidligst vil være fullstendig fritt for HFK-anlegg i 2030.

NorgesGruppen har også satt i gang flere prosjekter for å teste nye teknologier. For eksempel har de i samarbeid med Enova installert Norges første CO2-kuldeanlegg med ejektor i en SPAR-butikk. Dette anlegget er utstyrt med teknologi som kan redusere energiforbruket og unngå store effekttopper.

Fremtiden for norske matvarebutikker

Utfasingen av HFK-anleggene er et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid for norske matvarebutikker. Ved å gå over til CO2-basert kjøling og andre naturlige kjølemedier, kan disse butikkene bidra til å redusere klimaendringene. Det er imidlertid viktig å huske at dette er en prosess som krever tid og planlegging, og at det kan være variasjoner i tempoet mellom de ulike kjedene.

I fremtiden kan vi forvente at norske matvarebutikker vil fortsette å prioritere bærekraft og miljøvennlige løsninger. Dette inkluderer ikke bare fjerning av HFK-anleggene, men også andre initiativer som kan bidra til å redusere butikkene sin miljøpåvirkning. Med en kombinasjon av teknologiske fremskritt og en økende bevissthet om miljøproblemer, er det sannsynlig at norske matvarebutikker vil spille en viktig rolle i arbeidet mot en mer bærekraftig fremtid.

Utfasingen av HFK-anleggene i norske matvarebutikker er en viktig milepæl i arbeidet mot en mer bærekraftig fremtid. COOP, Bunnpris, Rema 1000 og Norgesgruppen viser alle tegn til at de tar dette arbeidet alvorlig, med en tydelig strategi for å fjerne disse skadelige anleggene. 

Reguleringer og utfordringer

Bruken av HFK-gasser er regulert gjennom en rekke forskrifter i Norge, inkludert en særnorsk GWP-avgift og F-gass forordningen. Disse reguleringene har bidratt til å redusere utslippene av HFK-gasser over tid. Likevel er det fortsatt utfordringer knyttet til lekkasjer fra eksisterende anlegg, noe som kan bidra til økte utslipp.

Internasjonalt perspektiv

På et internasjonalt plan er det en økende fokus på å fjerne HFK-gasser fra kjøleanlegg. EU har innført strenge regler for å begrense bruken av disse gassene, og mange land arbeider aktivt med å implementere mer miljøvennlige løsninger. 

-Norge er likevel i verdenstoppen når det gjelder utfasing, understreker Armin Hafner i en kommentar.

I Norge er det satt i gang flere prosjekter for å utvikle mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for matvarebutikker. For eksempel har SINTEF Energi arbeidet med å utvikle kriterier for en europeisk merkeordning for energieffektive supermarkeder. Dette arbeidet kan bidra til å fremme bruken av innovative teknologier som kan redusere energiforbruket og utslippene i matvarebutikker over hele Europa.