-I grunnen er det ganske tilfeldig at jeg valgte å bli kuldetekniker. Det startet med at klassen jeg gikk i på VG 1, var på skolen og fikk presentert faget. Det tror jeg faktisk er veldig viktig, for det er mange som ikke ser det som et alternativ. Ikke jeg heller egentlig – før jeg fikk den presentasjonen.
Markus Nilsen fra Hamar er lærling hos Therma, som de fleste sikkert husker ble årets lærebedrift under Kuldemøtet i Bergen. Nå er han straks klar til å ta fagbrev, og han kjenner seg i grunnen ganske sikker på at det går bra. -Men vi får jo se i august da, sier han for sikkerhets skyld. Han gikk altså første året på videregående på elektrolinja. Da har man svært mange muligheter, og han hadde i grunnen ikke veldig klart for seg hva han skulle før besøksdagen.
Virket spennende
-Hva var det som overbeviste deg?
-Tja, hva skal man svare til det, egentlig? Annet enn at det virket spennende, og så er det jo litt annerledes og kanskje mer mangesidig enn andre retninger. Så det ble ganske raskt klart for meg at jeg ville gå denne veien.
-Og du har ikke angret på det?
-Overhodet ikke! Hver eneste dag er forskjellig, og jeg opplever at man er opptatt av å lære meg mest mulig. Samtidig krever det jo en del av deg selv som lærling også. Og det håper jeg at jeg har levert på. I grunnen har jeg et godt håp om at det stemmer, for selv om ingenting er avgjort enda, har jeg jo fått noen signaler som går i retning av at jeg kan komme til å få fast jobb når læretiden er over nå til høsten.
-Og da kommer du i så fall til å takke ja?
-Uten tvil. Jeg har lyst til å fortsette å utvikle meg. Her har jeg fått prøve meg på svært mye forskjellig, og det er noe jeg setter pris på.
-Så det er fordi Therma ble årets lærebedrift at du vil fortsette?
Variasjon og utfordringer
-Nei, jeg kan ikke akkurat si det, sier han og trekker på smilebåndet. Han forteller at han var på utplassering flere ganger før han søkte læreplass, og at kombinasjonen av å montere nye anlegg og service som han har fått være med på gjør at han gjerne vil ha mer av dette.
-Hva er din absolutte favoritt av arbeidsoppgaver?
-Hmmm, hva skal jeg si da tro? Det er mange ting jeg liker å gjøre. Men overhale skruekompressorer kanskje? Det er både trivelig og interessant på samme tid, forklarer han.
-Men det er sikkert en del som ikke er så morsomt også?
-Joda, men det handler egentlig ikke om selve arbeidsoppgavene. Det er mer det at folk ikke gidde å vaske maskinrommene sine. Så enkelte steder er det både møkkete og vått, og da er det jo ikke akkurat appetittlig å skulle stå på knærne og jobbe. Ofte er det også ganske trange rom, så da blir det dobbelt vanskelig. Men se på det motsatte, her vi er i dag: Det var nettopp en kar her og vasket før vi skulle komme, Det var fort gjort, men det viser omtanke og respekt som jeg setter pris på. Så da gjør man jo arbeidsmiljøet bedre for hverandre, for de har jo nytte av den jobben jeg gjør også, ikke sant, sier han litt ettertenksomt.
-Hva kommer du til å satse på å ha som ditt spesielle fokus framover tror du?
-Nei, det blir vel variasjon og utfordringer tenker jeg. Men første og fremst handler det jo om å være en ressurs for arbeidsgiveren, ikke sant? Så jeg regner med å gjøre en jobb der det trengs. Og det blir mye variasjon av det, slår han fast. Men så må han videre, for han skal forberede seg på fagprøve – på Otta. Der er det nemlig et splitter nytt slakteri som venter på gode kjøletekniske løsninger.
