-Det startet med en gryende fornemmelse av at noe måtte gjøres. Klimaendringer og andre viktige faktorer har ført til et skifte i bruken av kuldemedier. Men det som ikke har fulgt med, er en skikkelig veiledning om hvordan de naturlige kuldemediene skal håndteres. Så til slutt bestemte jeg meg for å lage en bok – om hvordan man kan arbeide trygt med propan. Boken kan bestilles her: stig@srcon.no

Stig Rath trenger neppe noen nærmere presentasjon i NKF-sammenheng. Mange har sett ham i foredrag og andre sammenhenger på de årlige Kuldemøtene. Eller på en av de utallige andre konferanser, møter og tilstelninger han har deltatt på gjennom årene – der han gladelig har øst ut av sin kompetanse.

Trygg med propan

-Hvorfor har du valgt å skrive bok egentlig, og hvorfor akkurat dette temaet?

-De to spørsmålene henger egentlig litt sammen. Og innledningsvis vil jeg si at det i alle fall er en ting som er helt sikkert: Man lager ikke en fagbok for å bli rik på det. Jeg har regnet ut at jeg har brukt noe i overkant av 2000 arbeidstimer for å få på plass denne boken. Og da har jeg hatt super hjelp av både grafiker Katrine Kalleklev og ikke minst Hilde Kari Nylund, som har stått for språkvask og korrektur. Og jeg har lyst til også å nevne rådgiverne Harald Erös og Erlend Balstad, som hver på sitt vis har bidratt med faglig kontroll.

Men altså: Det var vel i grunnen Jørn Stene som endelig ga meg det puffet jeg trengte, for han sa: «Hvis noen skal skrive en slik fagbok, må det være deg – det er jo ingen som er i nærheten av å ha din kompetanse.» Og stilt overfor et slikt kompliment, var det jo egentlig bare å sette seg ned ved datamaskinen, sier Rath med ett av sine mange, lune smil. Han er avgjort ingen høylytt herre, denne bokforfatteren. Han lar i stedet kompetansen snakke for seg.

-Men det var dette med hvorfor?

-Ja, la meg bare innledningsvis påpeke det rent åpenbare: at forskjellen på tidligere, kunstige kuldemedier og de naturlige som nå tar over, blant annet er at flere av de naturlige er brennbare. Og siden ulykker ofte rammer teknikere, er det lagt stor vekt på hvordan man skal arbeide sikkert med installasjon, kontroll, service og reparasjon. 

Komplett

-Du har brukt 5 år, altså over 2000 arbeidstimer – og du har produsert 260 A 4 sider med fagbok. Hvem er i grunnen målgruppen?

-Det er faktisk ganske mange: Byggeiere, produsenter, installatører, teknikere og rørleggere. Jeg har da også delt opp boken etter målgrupper, slik at hver enkelt lett kan finne fram til de kapitlene som omhandler deres område. Alt de behøver å vite, står der. 

Hele idéen med Trygg med propan er jo å lage en enhetlig og samlet fremstilling av regelverket i EU og Norge og standardene for brannfarlige gasser. I tillegg ville jeg samle «best praksis» for varmepumper og kjølemaskiner med propan. Jeg følte at det var på høy tid at man kunne finne alt dette på ett sted. Jeg har jo tidligere laget noen hefter om brannfarlige kuldemedier, men dette er altså blitt en samlet oversikt som man kan ha som oppslagsverk. 

-Så standarden er ikke nok, altså?

-Nei, på ingen måte. For det første må jo den oppdateres hele tiden, og selve måten det skjer på, gjør at de små og mellomstore installatørene i grunnen aldri kommer til orde. Det er de store produsentene, sammen med leverandørene, som legger føringene. Dermed blir det ofte avvik mellom den praksisen som etterhvert utvikler seg, og det som faktisk står i standardene. Spesielt dersom det oppstår uenigheter eller konflikter, kan jo det medføre litt uheldige konsekvenser.

Enestående

-Har du hatt mange utenlandske forbilder for denne boken?

-Nei, det kan jeg ikke si at jeg har. Så vidt jeg vet, finnes det ikke noen lignende bok andre steder i verden, så det jeg har laget, er nok ganske unikt. Og etter at boka nå er ferdig, forstår jeg det i grunnen ganske godt. Det har vært en kjempejobb, og det hadde nok ikke vært mulig å få det til uten god hjelp, som jeg var inne på tidligere.

-Så nå gjelder det bare at alle i bransjen kjøper boka, så er pensjonen sikret?

-Haha, å nei du, man skriver ikke en slik fagbok for å tjene penger på det. I så fall begår man en stor bommert. For jeg er for eksempel kjent med at flere innenfor offentlig sektor har en praksis på å kjøpe EN bok, og så blir det haugevis med kopier, da vet du. Det er bare slik det er. Men jeg håper jo at det blir en grei spredning på dette. Blant annet har den godeste Are Haugen i Grøntklima AS sagt at han vil være med på å sikre distribusjonen av boken. Det er jeg veldig glad for. Og skulle andre også kjenne seg kallet, er det bare å da kontakt, sier Rath før han rusler ned mot sjøbua si. Han trives der – i stillheten. Det ligger mye god inspirasjon i den.