-Hva skal man ha fokus på, og hva må man tenke gjennom? Når naturlige og brannfarlige kuldemedier blir stadig mer vanlige, handler det om å endre tankesett. Det er nemlig potensielt farlig å ikke tenke gjennom hvilke løsninger man velger. Og det er denne bevisstheten jeg skal snakke om i kveld.

Marthe Hove Bjørnæs er avdelingsleder for miljø og sikkerhet hos Norsk Energi, og på NKF`s kveldsmøte den 15. oktober i Tekna`s lokaler i Oslo skal hun snakke om brannfarlige kuldemedier – og viktigheten av å ta eksplosjonsvern på alvor.

-Hva er en ex-sone? Ikke like åpenbart for alle, tror Marthe Hove Bjørnæs i Norsk Energi.

Tenk før du velger

-Hvorfor mener du at det er bevisste valg som gjelder i denne sammenhengen – i større grad enn andre sider ved installasjon eller bygging av et kjøleteknisk anlegg eller en større varmepumpe?

-Jeg skal komme nærmere inn på det under møtet så klart. For det blir egentlig for omfattende til at jeg kan si noe uttømmende om det i et kort innlegg som dette. Men generelt kan jeg si at det ikke er helt åpenbart hvordan eksplosjonsvern skal ivaretas, ikke en gang for dem som arbeider med mye av dette til daglig. Altså: Hva er en Ex-sone, og hvordan definerer man dem på et kjøleteknisk anlegg? Hvilke sikkerhetstiltak er det som må plass for å sikre samsvar med regelverket?

-Sier ikke det seg selv altså?

-Noen vil kanskje si det, men vi ser gang på gang at dette er vanskelig i praksis. Og jeg må si at jeg har en viss forståelse for det også, siden det er forskjellige standarder som gjelder. Altså, i utgangspunktet forholder man seg jo til NS-EN 378 for prosjektering av kuldetekniske anlegg. I denne standarden finner man rett og slett ikke tydelig nok informasjon til å kunne gjøre de riktige vurderingene når det kommer til eksplosjonsvern. Og det er da mange synes det blir vanskelig. For det er altså IEC 60079-10-1 som gjelder for blant annet Ex-soneinndeling, og detaljerer ut metodikker som kan følges. Men problemet blir fort: Hvem skal gjøre det? 

Svarene kommer?

-Og det er dette du skal gi svarene på den 15. oktober?

-Ja, i alle fall et stykke på vei. Men jeg håper jo også at vi kan få gode meningsutvekslinger, og faglig gode eksempler på prosjekter og situasjoner som man kanskje kjenner ligger i gråsonen. Når vi går inn på de to EU-direktivene som regulerer eksplosjonsvernet, nemlig produktdirektivet og brukerdirektivet som er implementert i norske forskrifter, er det faktisk ikke åpenbart hvordan man skal forholde seg – og hvem som har ansvaret. For ser man på produktdirektivet, som jo gjelder for produsenter, er det ikke uten videre slik at produsenten forstår at de har ansvar for å gjøre disse vurderingene.

Jeg håper på gode meningsutvekslinger, sier Marthe Hove Bjørnæs

Og anleggseieren har ofte ikke kompetansen som behøves – og kan muligens strengt tatt heller ikke forventes å ha det. Men når man også ser på brukerdirektivet i den samme settingen, vil det bli klart at man som arbeidsgiver har plikt om å sikre at vurderingene blir gjort. Husk at dette handler om svært alvorlige konsekvenser dersom noe går galt.

Positivt

-Burde ikke da reglene vært klarere?

-Det kan du gjerne si, men siden de nå er som de er, synes jeg det er veldig positivt at Norsk Kjøleteknisk Forening tar ansvar for å heve kompetansen i bransjen, og derfor var det svært enkelt å si ja da jeg ble spurt om å holde innlegg, smiler hun.

-Og etter å ha vært på denne kvelden vil man ikke være i tvil i fremtiden?

-Tvil kan man nok aldri kvitte seg helt med. Men det handler som sagt om at man skal tenke grundig gjennom hvilke valg man gjør. Og da gjelder det i alle fall ikke å begå den feilen enkelte gjør, nemlig å fokusere på «hvor vanskelig og dyrt det blir» å gjøre det riktig. Jeg kan garantere at konsekvensene av å ikke ha gjort det, er potensielt mye verre, sier hun med ettertrykk.