Norsk Kjøleteknisk Forening

Audun Heggelund fra Miljødirektoratet mener vi trenger en plan for en giftfri hverdag.

-Vi trenger en handlingsplan for en giftfri hverdag. Det betyr at vi må ha et «føre var»-regelverk som kan sikre at vi ikke påfører menneskeheten miljøgifter. Men det haster, og kanskje er vi ute i seneste laget. For målinger i drikkevannet i Danmark viser allerede illevarslende verdier.

Audun Heggelund og Lisa Leganger Landfald fra Miljødirektoratet har det ikke med å kaste rundt seg med store ord, men de ville likevel – som en av de første innlederne på årets Kuldemøte – minne de fremmøtte om hvilke utfordringer PFAS (Perfluorerte stoffer) medfører.

Vanlige rundt oss

-Dette er stoffer som fortsatt er vanlige rundt oss, forklarte Heggelund. Han viste til bruken i visse skismurninger, og at disse gir fra seg giftstoffer i uakseptable mengder. Særlig under smøring er eksponeringen for fluorstoffer høy, og det er veldig fint at skimiljøet selv har tatt tak i denne problemstillingen. Men han forklarte også at disse stoffene finnes i brannskum, samt i matemballasje, slippbelegg i panner og kjeler og i tekstiler. Derfor jobbes det for tiden med et forslag til regulering av PFAS i EU som vil legge sterke restriksjoner på bruk av slike stoffer.

-Intet er foreløpig avgjort, for det vurderes en rekke forskjellige tiltak, blant annet et rent forbud, merkeordninger og regler for destruksjon, og det kan bli forskjellige løsninger for ulike typer PFAS. Det er ingen tvil om at man har behov for å redusere bruk og utslipp av PFAS`er, og et nøkkelspørsmål er om det finnes tilgjengelige fluorfrie alternativer til F-gasser som kjølemedier for ulike anvendelser, understreket han. 

Og det FINNES gode alternativer. Men når det nå er kommet flere nye kuldemedier, er kuldebransjen med rette skeptiske. HFO-kuldemediene R1234ze og R1234yf dukket for eksempel raskt opp på banen som påståtte løsninger, og har allerede rukket å få en god standing brukt i klimakjølemaskiner og varmepumper. Men disse gassene er nå under konsekvensutredning, og kan komme til å bli innlemmet i allerede eksisterende F-gass regelverk (som en konsekvens av spaltingsproduktene til ze) og PFAS-regelverket (som en konsekvens av degradering i atmosfæren til trifluoreddiksyre, TFA).

Lisa Leganger Langfald fra Miljødirektoratet startet deres innledning.

Voksende kunnskapsgrunnlag

-Det er en stadig økende kunnskap om negative effekter på helse og miljø for PFASene. Og fra det som avdekkes fra vitenskapelig hold er det tydelig at det er viktig å se på PFASene i et bredere perspektiv enn de vanlige standardtestene. Vi ser derfor med bekymring på de nye danske grunnvannsmålingene som viser TFA i betydelige mengder over hele landet. Det viktigste er å stanse utslippene før de finner sted i forhold til de mulige effektene, argumenterte representantene for Miljødirektoratet, og fikk god mottagelse fra salen. 

-Disse stoffene er vanskelige å rense vekk igjen, understreket Heggelund i sitt innlegg.

Perfluorerte forbindelser er svært stabile og brytes i liten grad helt ned. Noen av dem har evnen til å hope seg opp i både mennesker og miljø, og de kan spres over hele kloden med luft- og havstrømmer. PFAS-er er en stor gruppe syntetiske stoffer og Miljødirektoratet er del av et prosjekt under EUs kjemikalieregelverk som holder på å se på strengere regulering av disse. Dette regelverket gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen.

Flere av stoffene kan ha alvorlige effekter på miljø og mennesker, og noen følger vannveiene og ender i drikkevannet, og er vanskelig og svært kostnadskrevende å rense vekk. Dette kan i ytterste konsekvens gjøre vann udrikkelig. Når myndighetene allerede nå varsler at de ser på reguleringer, så er det kanskje lurt å ikke levere for mange anlegg med denne typen kuldemedier ut til intetanende sluttbrukere?

Gode rådgivere 

Foreløpig er altså intet endelig avklart, men EU-prosjektet som Miljødirektoratet er bidragsytere til, og som ser på om ikke kjemikalieregelverket bør bli strengere på flere punkter bør kunne være en pekepinn for bransjen, argumenterte flere i pausen som fulgte. Mange mente at man skal være seg sitt ansvar bevisst, og tenke langsiktig i forhold til kundene sine: For når det går opp for kundene at man kanskje har fått råd om å bruke kuldemedier som både er skadelige for helse og miljø og klimagass-drivende, vil de neppe føle seg ivaretatt. Da vil en slik holdning skape dårlig omdømme for en hel bransje, selv om kunden kanskje sparte noen kroner rent innledningsvis.

av Jørn Wad