Det er ikke akkurat noen inntjening å skryte av enn så lenge. Vi er i en oppbyggingsfase, og holder på med å koble til nye kunder Anlegget er dimensjonert for 5 ganger større leveranse enn vi har nå. 

-Vi er er familieeid selskap som står bak Wesselkvartalet, og vi tenker langsiktig. Dessuten har vi et oppriktig ønske om å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Derfor er det ekstra spennende å ha skapt et bygningksprosjekt som kan lagre energi tilsvarende 50.000 elbilbatterier.

Det er Henrik Nore som forteller dette. Han er både styreleder og medeier i selskapet som står bak utbyggingen av Wesselkvartalet. I tillegg har han også vært prosjektleder hele veien. Wesselkvartalet som befinner seg midt i Asker sentrum, og «definerer et betydelig bykvartal i en fragmentert situasjon», som det heter i den beskrivelsen som blant annet ligger til grunn for innstillingen til den arkitektoniske konkurransen som kvartalet er en av fem finalister i. Det dreier seg altså om en betydelig fornyelse av Asker sentrums bygningsmasse. Og er det noe Nore har erfart gjennom de årene prosjektet har pågått, så er det at prosjektleder må være tett på prosessen hele veien. Det vil si, dette er ikke akkurat ny kunnskap for maskiningeniøren, som tidligere har vært engasjert i temmelig mange store IT-prosjekter både i offentlig og privat sektor.

Enova-støtte

-Dere fikk støtte fra Enova til dette prosjektet?

-Joda, vi fikk 15 millioner fra Enova til å bygge et fullskala effektanlegg i 2020. Vi har også fått 4,2 millioner fra energistøtteordning i
*F 022 til en ny varmepumpe. Men det er jo et ganske så omfattende prosjekt å bygge et slikt effektanlegg.

Det krever tunge investeringer, som ikke akkurat bringer noe særlig inntekter innledningsvis, som sagt. Likevel er vi så heldige å ha Asker kommune som kunde, og allerede ved å studere hva vårt bidrag til deres klimaregnskap komme opp i, gir det en god følelse. Tidligere hadde de nemlig to fyrkjeler, den ene var en oljekjele på 6-7 Megawatt, og den andre var en elkjele på 6 Megawatt. Men med vårt varmelager bruker vi nå 800 Kilowatt netteffekt på å levere 12-13 Megawatt effekt til gatevarme. Så det er jo en 20-faktor i effekt å hente der. Dette er jo en vesentlig bedre løsning. Men vi er avhengig av å ha langt flere kunder dersom vi skal kunne tjene inn igjen investeringene. 

-Men dere bygget med vilje et overdimensjonert og teknisk komplisert anlegg?

-Ja vi gjorde det, fordi vi ønsket muligheter for å eksperimentere, som sagt. Og det skal vi da også gjøre. Det har vi for så vidt allerede gjort, gjennom å se nærmere på hvor dype energibrønnene måtte være. Vi bruker åpne brønner. Vi boret først 400 meter ned, men fant ut at vi kunne greie oss med langt mindre, så vi justerte det etterhvert. Dybden må nemlig justeres etter geologien lokalt, så det er viktig å utnytte både seismikk og prøveboring for å finne ut hva som er optimalt.

Stort prosjekt

-Dette virker som et ganske gigantisk prosjekt. Kan du si litt mer som kan virke illustrerende for det?

-For det første kan jeg si at vi har to relativt store varmepumper, og har satset på en som bruker CO2 og en som utnytter ammoniakk som kuldemedie. Og dette er som sagt et effektanlegg, så vi må bruke areaet under hele parkeringskjellern (3600 M2)for energilagring. Det er borret 96 stk 20 meter type brønner hvor fjellet er sprukket opp med vann ved høyt trykk. Faktisk bruker vi 70.000 m3 fjell som energilager! Det er et tall som sier en del til de som har vært borti energibrønner, men jeg kan si at det er relativt stort. Og siden vi har relativt spesiell geologi her i Asker, var vi nødt til å bygge løsningene lenge før vi la «bunnplaten» for bygget. Kultlaget du legger under den, gir et godt bidrag, for det er jo gjennomsnitlig langt mer vann i den sprengte steinen enn det er i et oppsprukket fjellparti. 

-Du nevnte at dette er blitt et dyrt anlegg, men hva er det som har vært ekstra kostnadsdrivende?

-Det er det faktum at det er det vi må kunne kalle et fullskala pilotprosjekt. Da vil man naturlig nok ende opp med en del kostnader som seinere kan spares inn når vi skal bygge nye anlegg. For så langt vi har vært i stand til å bringe på det rene, er dette anlegget det første i sitt slag. Vi tar sikte på å kunne selge noe av den kunnskapen vi tilegner oss, og dette er forresten også et EU-prosjekt ved at vi har laget en digital tvilling av prosjektet, som vi så skal bruke til å sammenligne med det som virkelig skjer. Den kunnskapen som kommer ut av dette, håper vi altså å kunne bruke i nye anlegg.

Videre studier

-Så det betyr altså at studiene fortsetter?

-Ja, vi har jo samarbeidet med flere her, og faktisk er det jo to masteroppgaver allerede som har kommet ut av dette, blant annet på optimalisering av energi. Ellers vil jeg jo komme med et hjertesukk etter å ha ledet dette relativt store prosjektet: Ingeniører har en tendens til å være overforsiktige. Mitt inntrykk er at det kan være mye effekt å hente på å være litt mer vågal – uten at man av den grunn risikerer for mye.

-Litt «belte og bukseseler» altså. Men som både byggherre og prosjektleder kunne du vel justere dette noe?

-Joda, det kan man. Samtidig gjelder det jo å ikke komme i den situasjonen at ingeniørene kommer med sitt «Da kan vi ikke ta ansvar for noe». Så det er en balansegang det er, humrer han. Og legger til at han lært byggebransjen å kjenne som temmelig konservativ. 

-Det er en vakker fontene her ute, men selv den er litt spesiell?

-Ja, det kan man nok si, for den bruker nemlig ikke nettvann i det hele tatt. Dette er grunnvann. Det er jo ganske uvanlig for den type anlegg. Men det er på en måte signaturen for hele dette kvartalet: Vi har ønsket både å bidra til et mer bærekraftig samfunn, være innovative og samtidig kunne tjene penger på sikt. De to første målene føler jeg at vi har nådd, og med litt tålmodighet er jeg ganske sikker på at vi skal greie alle tre, sier han ettertenksomt.