Pavel Semaev, som er leder for Teknisk råd i NKF, har nylig deltatt på det danske kjølemøtet, arrangert av Dansk Køl & Varme, Danish Technological Institute og DTU Construct. I dette intervjuet deler han sine inntrykk, refleksjoner og entusiasme etter å ha opplevd et av Danmarks viktigste faglige samlingspunkter for kjøle- og varmepumpebransjen.

Kuldemøtet i Danmark bød på en rekke spennende innlegg.

Sammenligning med Norge

-Pavel, du har deltatt på flere kjøletekniske arrangementer tidligere, blant annet Norsk Kjøleteknisk Møte (NKM). Hvordan opplevde du det danske kjølemøtet sammenlignet med NKM?

– Det danske kjølemøtet minner veldig om NKM, både når det gjelder innhold og formål. Hovedfokuset er det samme: forskning og utvikling, nettverksbygging og teknologisk fremdrift i kuldebransjen. En vesentlig forskjell er språket – i Danmark holdes de fleste foredragene på engelsk, noe som faktisk gjorde det lettere for meg å følge med. Dansk kan være utfordrende å forstå for oss nordmenn, så dette var et stort pluss.

-Hvordan var oppmøtet og stemningen på arrangementet?

– Oppmøtet var ikke like stort som på NKM, men jeg ble positivt overrasket over engasjementet i salen. Det ble stilt mange spørsmål etter innleggene, noe som vitner om et levende og nysgjerrig fagmiljø i Danmark. Det er tydelig at bransjen er opptatt av å diskutere og løse utfordringer sammen.

Faglige høydepunkter

-Det ble delt ut pris til beste studentoppgave, slik vi kjenner fra NTNU og NKM. Hvilket fokus ble studentene fikk i Danmark?

Værgudene viste seg fra sin beste side denne dagen.

– I Danmark, som i Norge, er det stor oppmerksomhet rundt naturlige kuldemedier, spesielt CO2. Prisen for beste studentoppgave gikk til et prosjekt innen dette feltet. Det er inspirerende å se at unge talenter får anerkjennelse og at bærekraftige løsninger står sentralt i utdanningen.

-Hvilke temaer fra møtet gjorde spesielt inntrykk på deg?

– To temaer skilte seg ut for meg: implementeringen av F-gassforordningen og sertifikatordningen i Danmark, samt bruken av hydrokarboner i høytemperatur-varmepumper.

F-gassforordningen: Uventede forskjeller

-Kan du fortelle mer om diskusjonen rundt F-gassforordningen?

– Ja, dette var et svært interessant innlegg. Danmark har kommet langt i arbeidet med å fase ut F-gasser, men jeg ble overrasket over at det fortsatt er tillatt å gjenbruke F-gasser i nye anlegg der. Det står i kontrast til Norge, hvor vi har et mer omfattende retur- og pantesystem for F-gasser. Dette er noe vi i Norge kan være stolte av, og kanskje noe Danmark kan lære av oss.

-Hva med sertifikatordningen – hvilke utfordringer ble tatt opp?

Hvordan får supervarme? Salen følger intenst med.

– Det danske sertifikatet ble innført allerede i 2006, mens EUs sertifikatordning kom først i 2008. Nå som EUs ordning revideres, har Danmark utfordringer med å tilpasse sitt nasjonale system til de nye, felleseuropeiske kravene. Dette skaper en del usikkerhet i bransjen, både for bedrifter og for fagfolk som skal sertifiseres. Det var tydelig at dette opptar mange i det danske fagmiljøet.

Høytemperatur-varmepumper

– Søren Korsbæks foredrag fra Johnson Controls var et av de sentrale. Kan du si litt om hva det inneholdt?

– Korsbæk presenterte spennende forskning og praktiske erfaringer med bruk av hydrokarboner, som R-600a (isobutan) og R-600 (butan), i varmepumper som leverer temperaturer over 90 °C. Dette er et område hvor jeg vil si at Danmark virkelig ligger i front. Han gikk grundig gjennom tekniske utfordringer, som væskedannelse under stillstand og overoppheting av sugegassen ved oppstart, og hvordan de har løst disse. Ikke minst var det interessant å høre hvordan de jobber for å tilfredsstille ATEX-kravene, som handler om sikkerhet ved bruk av brennbare stoffer.

Temaene sto i kø under Dansk Kuldemøte.

Sosialt og nordisk samarbeid

-Det var vel også en del sosiale innslag på møtet, slik vi kjenner fra NKM?

– Absolutt! Det var en hyggelig middag på kvelden, hvor det ble knyttet mange nye kontakter. Slike uformelle møteplasser er viktige for å styrke samarbeidet på tvers av landene. Jeg opplevde at det var stor vilje til å dele erfaringer og bygge nettverk, noe som er avgjørende for videre utvikling i bransjen.

-Hvordan ser du på mulighetene for økt nordisk samarbeid fremover?

-Jeg håper virkelig at vi kan få til et felles nordisk møte som samler kolleger fra alle de nordiske landene. Det er mye å lære av hverandre, og de nordiske landene har mange felles utfordringer og mål. Tidligere har vi hatt et godt samarbeid, med blant annet nordiske kongresser og felles tidsskrifter. Nå er det viktig å bygge videre på dette.

Faglig påfyll og inspirasjon

-Hva tar du med deg hjem etter møtet?

– Først og fremst en stor dose inspirasjon! Det er motiverende å se hvor mye som skjer på forsknings- og utviklingsfronten i Danmark, og hvor engasjert bransjen er i å finne bærekraftige løsninger. Jeg tar også med meg konkrete ideer, spesielt innen bruk av naturlige kuldemedier og utfordringene knyttet til F-gassforordningen. Ikke minst har jeg fått nye kontakter som jeg håper å samarbeide med fremover.

Dessuten vil jeg oppfordre alle til å engasjere seg i nordisk samarbeid og til å følge med på det som skjer i Danmark og resten av Norden. Vi har mye å lære av hverandre, og sammen kan vi bidra til en mer bærekraftig og innovativ kuldebransje.