I dette prosjektet har vi kunnet se hvordan kompetanseoverføring kan gi både konkurransekraft, gratis skolemat og utdanning i det grønne skiftet til fremtidige generasjoner. Prosjektet er et samarbeide mellom den Norske Ambassaden i New Delhi , NTNU/SITNEF og lokale krefter. 

Professor Armin Hafner ved Institutt for energi og prosessteknikk hos NTNU i Trondheim er glad for at den Norske Ambassaden i India har satset på utvikling gjennom overføring av teknologi både når det gjelder kjøling og varmepumper i dette prosjektet, som har fått navnet INDEE+. Han er kjent langt ut over landets grenser, og har vært med på å sikre Norge et jevnt tilsig av studenter innenfor Kuldefaget de senere årene. Faktisk kunne dette ha vært større både innenlands og fra utlandet dersom man hadde hatt kapasitet ved NTNU:

Fremtidsrettet

-Betyr dette at man faktisk burde hatt flere professorat ved denne avdelingen slik du ser det?

-Dette viser i alle fall at teknologi som vi besitter her i landet er svært etterspurt over hele verden. Det er en ekstra tilfredsstillelse for oss å kunne bidra til å hjelpe med kunnskapsoverføring til India, som jo Norge har undertegnet en handelsavtale med akkurat i disse dager. Man skal være klar over at denne handelsavtalen ikke bare vil ha betydning for rene og klimavennlige produkter, men kanskje i like stor grad påvirke handel med utstyr. India er blant de største fiskerinasjoner globalt. Dette krever utstyr og teknologi som vi fra norsk side gjerne vil levere. Når det er sagt, skal man også være klar over at Inderne i stor grad kan produsere dette utstyret selv, men at noe av det som krever spesiell teknisk kompetanse, vil måtte kjøpes i lang tid fremover eller produseres i direkte samarbeid med norske bedrifter. 

Dette samarbeidsprosjektet har vært i gang en god stund, og var ikke en del av handelsavtalen, men det er verd å merke seg at nettopp denne overføringen av teknologi kan bidra på mange felt: For det første kan vi legge til rette for at det skjer en utfasing fra dieselfyrte kjeler for å produsere varmt tappevann til CO₂ baserte varmepumper, som samtidig leverer gratis kjøling til matvarelagre eller komfortkjøling. Det betyr i seg selv at man vil kunne komme til å påvirke det grønne skiftet i India allerede nå, faktisk.

-Men dette er bare ett lite prosjekt i et stort land som India, hvorfor tenker du at dette vil monne noe særlig?

-Nåja, lite og lite, humrer Hafner: Han minner om at de skolekjøkkenene (~70 plasser over hele India) det er snakk om faktisk sender ut 3 millioner måltider til skolebarn hver eneste dag. Men at de nå bruker varmepumper og kjøling med CO₂ har ført til at de faktisk kan doble produksjonen til kjøkkenet som er lokalisert i Bengaluru tilknyttet INDEE+ prosjektet – som tidligere produserte om lag 75.000 måltider hver dag, og det kan man vel ikke akkurat kalle lite, smiler han.

-Er det vanlig med skolemåltider i India?

-Nei, det er nettopp noe av poenget: Organisasjonen som driver dette, har sørget for at staten betaler litt, og resten er sponset av privatpersoner. Faktisk er det slik at mange foreldre sender sine barn på skolen utelukkende av denne grunnen: De får et solid måltid mat midt på dagen. Dermed bidrar dette prosjektet både til økt utdanningsgrad i befolkningen med lav inntekt og ikke minst positivt rent helsemessig.

Lavere utslipp

Hafner forteller at prosjektet nå er utvidet til å omfatte flere lokale anlegg, både har lagt grunnlaget for en betydelig reduksjon av prisnivået og ikke minst en ganske drastisk nedskalering av utslipp.

-Hvor viktig er dette sett med indiske øyne?

-Det er faktisk helt grunnleggende, og en sterkt medvirkende årsak til at de er opptatt av å lære mer om varmepumper og ny teknikk innenfor kjøling samt ikke minst bruk av naturlige kjølemedier så raskt som mulig lenge før det er pålagt å gjøre det i henhold til internasjonale avtaler (Kigali / Montreal Protokollen). Man har nemlig notert seg at de eksportvarer som India gjerne vil nå vestlige markeder med, slik som blant annet fiskeprodukter og sjømat, evalueres nå også med hensyn til utslipp relatert til produksjon og prosessering. Derfor vil de som kan dokumentere bruk av en teknologi som gir lavere utslipp, og som i tillegg ikke bruker annet enn naturlige kuldemedier, ha et konkurransefortrinn og fokusere i markedsføringen sin på denne fordelen. Det kan komme til å ha avgjørende betydning i fremtiden og bidra til økt bærekraft og implementering av nytt utstyr basert på CO₂ og Ammoniakk. Det vet folk som selger sjømat, konkurransen er nemlig beinhard, og derfor er det viktig for dem at de kan bruke dette i sin markedsføring og ikke minst når selskaper skal rapportere bærekraft. Dette vil bli lagt merke til, spesielt av innkjøpere fra EU, samt at resten av bransjen følger etter.

Måleutstyr

-Det unike med INDEE+ prosjektet er ellers også det faktum at forskningspartnere får lov og har finansiering til å sette på ekstra utstyr for målinger av drifts-parametere, slik at man kan publisere reelle driftsdata. Konkret betyr dette for fremtiden at produksjonsutstyret kan dimensjoneres bedre, noe som igjen vil kunne bidra til å redusere kostnadene. Dette, sammen med at teknologien i seg selv er et betydelig bidrag til det grønne skiftet, setter fokus på vår bransje, og på det store bidraget våre installasjoner faktisk kan komme til å bety når det gjelder å redusere utslipp og muligheter for lokal opplæring framover. Her kunne man faktisk også lære noe her i Norge, for det er forbausende lite i den offentlige debatt om hvor viktig nettopp kuldebransjen og bruk av varmepumper kan være fremover for å nå de nasjonale mål.

-Er prosjektet i India over nå, eller kommer det til å fortsette?

-Dette vil avgjort komme til å fortsette, for som du var inne på, er dette et utrolig stort land, der nasjonen og ikke minst vårt samarbeid med kuldebransjen vil ha store miljøgevinster når vi klarer å øke forståelsen hos sluttbrukeren og leverandører for å spesifisere energianlegget med tanke på energieffektive løsninger som ikke påvirker miljøet. Og jeg vil minne om at vi i tillegg vil kunne se en større grad av utveksling og opplæring av kandidater under utdanning innenfor dette feltet på forskjellige nivå, og det vil kunne tjene både India og Norge svært godt. Men igjen: Hvorvidt man skal kunne greie å profitere på dette fra norsk side, handler om hvor gode man er til å følge opp kapasitetsmessig her hjemme. Blant annet må vi ha tilgang til tilstrekkelig laboratoriekapasitet, og det kan fort bli en utfordring, dersom man ikke sørger for å planlegge for dette lokalt, dvs. hos NTNU i tett samarbeid med den norske kulde- og varmepumpe bransjen som annonsert under årets NKM på Gardermoen. Vi kommer tilbake til dette rett etter sommeren, så det får vi la ligge i denne omgang, smiler han.

Grønt og rimelig

-Hva har endret seg mest gjennom dette prosjektet i forhold til tidligere samarbeidsprosjekter?

-Tidligere var det jo slik at man kjøpte det vi kan kalle «nøkkelferdige» anlegg i Europa, som ble transportert til India og bare var å starte opp. I INDEE+ er alle partner en del av selve planleggingen, dimensjoneringen, byggingen og igangkjøringen av anleggene. Vi ønsker også mer fokus på forskning og utviklingsprogrammer og ikke minst: Indisk industri vil satse på «state of the art» utsyr. Det betyr at innovative bedrifter sikrer seg at både produksjonsform og resultat bidrar betydelig til det grønne skiftet lokalt, og dermed også internasjonalt. Vår oppgave nå – og vårt bidrag, er å være med på å utvikle forsknings- og støtteprogrammer for dette arbeidet.

-Vil dette ha innvirkning også på hvordan man produserer matvarer som skal brukes lokalt?

-Ja, for eksempel jobber vi med et anlegg basert på R290 som setter små båter i stand til å lage is ombord på hver enkelt båt. Før har man tatt med seg is fra land, og så brukt dette så lenge man har fått det til før den smeltet. Så ble det som det ble. Nå vil man kunne sikre kvaliteten på langt mer av fangsten, noe som er langt mer miljøvennlig, gir bedre økonomi for fiskerne og skaper grunnlag for flere arbeidsplasser. Anlegget er dimensjonert med en åpen reimdreven stempelkompressor som kobles til akselen som fører til propellen.

Når vi legger til bruk av naturlige kuldemedier som CO₂, hydrokarboner og ammoniakk, vil man ytterligere øke denne effekten og muliggjør en raskere utfasing av KFK- og HFK gasser. Det brukes mye ammoniakk som arbeidsmedium i kjøleanlegg hos matvareindustrien i India, men med de teknologiske forbedringer vi kan bidra med, øker effekten og sikkerheten. Alle vinner, smiler Hafner.