-Det er såpass mange som ønsker plass i salen at vi må vente litt. Bare en times innsjekk holder rett og slett ikke. Men det er en glad ventetid, for det betyr at vi har mye bra å by på: Fokus i år skal være på kjøling, kvalitet og klima i sjømatnæringen.

Slik åpnet styreleder Armin Hafner i Norsk Kjøleteknisk Forening årets NKM, og ble belønnet med godmodig humring fra salen. Det tippet da også til slutt 400 deltagere, og om det ikke er rekord, så er det i alle fall tett på.

Menn vil ha større

Frank Bakke-Jensen, som er direktør i Fiskeridirektoratet fikk æren av å holde det første innlegget på årets møtet. Og den tidligere Høyre-statsråden slo an tonen ved å slå fast at «mannfolkene ville ha større». Denne gangen var det båter han snakket om, og siktet til en konferanse han hadde vært på i Maputo, hovedstaden i Mosambik på midten av 2010-tallet:

-Mannfolkene jeg snakket med, forklarte at det de trengte for å utvikle næringen videre, var større båter. Med de små båtene vi har, er det helt umulig å utvikle oss videre, slo de fast. Og det var jo et argument man kunne tenke absolutt var viktig. Men det var bare til man fikk kvinnene i tale: Ikke hør på dem, erklærte de samstemmig: Disse mannfolkene er hele tiden misunnelige på størrelsen til naboen. Litt større, så blir det bedre. Men det er ikke det vi trenger, slo damene fast: Vi trenger hjelp til å holde kvaliteten på fisken lenger! For det er så varmt her, at etter 3 timer, så er fisken bedervet. Det vet oppkjøperne, og dermed presser de oss på pris. Vi trenger å kunne beholde kvaliteten på fisken i flere dager, slik at dersom vi blir tilbudt en alt for lav pris, kan vi bare rolig si at da venter vi på en som vil betale bedre.

-Og slik ble det, erklærte Bakke-Jensen. Han understreket at dette nok en gang betød at teknologi brukt på riktig måte vil kunne være til uvurderlig hjelp for utvikling. Og han berømmet NKF`s medlemmer for deres bidrag til utvikling. De som er historisk interessert, vil kanskje også huske at det var nettopp fiskerimyndighetene som i sin tid tok initiativet til å etablere en avdeling ved NTNU som skulle arbeide spesielt med kuldeteknikk. 

Men den virkelig store overraskelsen ventet likevel Bakke-Jensen da han kom hjem til Norge og fortalte historien om fiskerne i Maputo til sin mor, delte han med tilhørerne:

-Ja, det er vel typisk! Akkurat slik var det her i Norge på 60-tallet også. Det er nok kvinnene som står for fornuften, hadde hun sagt. Og dermed var Fiskeridirektoratets man ferdig med sin innledning.

Therma er hovedsponsor

Så var det årets hovedsponsor som tok over talerstolen, og etter noen bevingede ord om Bergen og bergensere, kom inn på de klimamål som Norge og Europa har satt seg. 

-De er ganske ambisiøse, slo han fast. Og la til at det er en formulering politikere bruker når de ikke vil forplikte seg til noe. Likevel slo han fast at Norge ligger langt framme når det gjelder både miljø og klima, men tillot seg likevel å være litt skeptisk til den berømmelige «Norgesprisen», som han stilte spørsmål om klokskapen i, om man skal ha energisparing som mål. 

Trine Husøy fra Folkehelseinstituttet var neste på talerstolen, og gav til beste et foredrag som senere skulle vise seg å ha satt en støkk i selv de mest ihuga F-gass tilhengerne i salen, og dem er det tross alt ikke mange igjen av i bransjen. Men hun forklarte på en saklig og oversiktlig måte hvilke helseutfordringene PFAS-ene utgjør. Oppfølgeren, som er en gamme kjenning av forsamlingen, nemlig Trond Heggelund fra Miljødirektoratet, minnet om at det er Norge sammen med 4 andre land som er initiativtagerne til forslag om forbud av alle PFAS`er, og han viste nå at behandlingen av dette går sin gang i EU-systemet. Det sier kanskje sitt at man fikk inn over 100.000 sider med kommentarer da forslaget ble lagt ut for høring.

Samarbeide med India

Kristina Widell fra SINTEF Ocean åpnet så det egentlige temaet for årets NKM, nemlig fokuset på havbruksnæringens muligheter. Hennes fokus i denne sammenhengen var Norges samarbeide med India og de strategiske samarbeidsmulighetene man har der. For selv om India produserer om lag dobbelt så mye fisk som Norge, og er på 3. plass i verden mens Norge er på 11 plass, viser det seg fort at Norge, som faktisk produserer om lag 2 kilo fisk per innbygger per dag. Globalt snakker man om en næring som produserer 185 millioner tonn fisk, eller 20,7 kilo per capita per år. 

-Samarbeidet med India har nå ført til at vi har fått undertegnet en historisk samarbeidsavtale, og at statsminister Modi kommer på besøk hit til oss. Dette er et samarbeide vi fra SINTEF har vært aktive i, og har nylig fått en avtale om å fortsette arbeide for fire nye år, slo hun fast. Hun viste til det store potensialet som ligger i et slikt samarbeide, selv om høye tollbarrierer – noe som er ekstra aktuelt i disse tider – og utfordringer knyttet til nettopp kjølelagring står på agendaen landene imellom. 

-Dette er et samarbeide vi ønsker å styrke, og det er vår oppfatning at India er av samme oppfatning. Det handler om politisk arbeide og kontakt med myndigheter, men det handler også om næringslivssamarbeid og samarbeide på forskningsfeltet. Nå har vi en solid handlingsplan for hvordan vi skal gå videre sa hun, og oppfordret forsamlingen til å vurdere hvilke muligheter de selv kunne se i et samarbeide med nettopp India.