– Vi frykter dårligere rekruttering og lavere kvalitet

Studentene ved Trondheim Høyere Yrkesfagskole slår alarm: Kulde- og varmepumpeteknikkstudiet ved skolen står overfor store endringer. Utdanningen skal fra høsten bli et deltidsstudium, og klassen ber nå bransjen om å engasjere seg – både for å sikre faglig kvalitet og for å bidra til rekruttering i årene som kommer.

– Vi er bekymret for dette, for selv om det nok vil føre til flere søkere, så vil det bli et dårligere undervisningstilbud. Læringsutbyttet til elevene vil rett og slett bli dårligere også. Dessuten vil et manglende tilbud om utdanning på heltid skape etslags vakuum på i alle fall 2 år uten nyutdannede fagskoleingeniører. Det kan på sikt ramme hele bransjen, sier Martin Rokstad, tillitsvalgt for klassen Kulde- og varmepumpeteknikk 1.

Mangler fagkompetanse til å undervise

Studentene opplever allerede utfordringer med undervisningen. Den ene læreren som står for opplæringen i faget, har selv uttrykt at han mangler tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kuldefaget på det nivået som kreves i andre semester.

– Vi setter pris på ærligheten fra læreren vår. Han har god kompetanse innen elektro og automasjon, men mangler spisskompetansen innen kuldeteknikk. Han gjør absolutt det han kan, men mangler rett og slett faglig oppdatering på deler av kuldeteknikken. Det fører til at vi ikke får den undervisningen vi trenger, sier Rokstad.

Etter møter mellom studentene, læreren og utdanningslederen ved Trondheim Høyere Yrkesfagskole har man kommet frem til en midlertidig løsning: Eksterne fagressurser skal hentes inn for å dekke nødvendige emner.

-Det er veldig positivt at skolen lytter til oss og ønsker å finne løsninger. Men uten hjelp fra bransjen, vil dette bli vanskelig. Vi håper virkelig at bedrifter og fagfolk stiller opp som gjesteforelesere eller veiledere, sier han.

Ønsker opprettelse av fagråd

Utdanningslederen har foreslått å opprette et eget fagråd for Kulde- og varmepumpeteknikk, der representanter fra bransjen deltar for å bidra med innspill til innhold og undervisningsopplegg. Dette ønsker studentene varmt velkommen.

– Et fagråd er akkurat det vi trenger. Her kan erfarne fagfolk bidra til å sikre at opplæringen faktisk speiler dagens teknologi og forskriftskrav. Det gir også skolen bedre forankring i det som skjer ute i virkeligheten, sier Rokstad. Han peker på at dette gir bransjen en gyllen mulighet til å påvirke morgendagens utdanning.

– Kuldebransjen utvikler seg raskt. Nye kuldemedier, krav til energieffektivitet, lovverk og dokumentasjon gjør at undervisningen må være oppdatert. Hvis bransjen vil ha kompetente nyutdannede, må den rett og slett være med å forme utdanningen, understreker Rokstad.

Omlegging til deltidsstudium

En av de mest kontroversielle endringene er beslutningen om å omgjøre kuldeutdanningen til et nettbasert deltidsstudium, med fysiske samlinger bare når laboratoriearbeid og praktiske øvelser krever det.

– Dette skal visstnok ligne på KEM-studiet. I praksis betyr det at vi kun møtes fysisk når vi skal inn i laben eller har spesifikke kurs. Resten av undervisningen blir digital, sier Rokstad. Han frykter at denne løsningen kan gå på bekostning av både kvalitet og miljø.

– Det vil endre hele studiehverdagen. På et heltidsstudium er man en del av et fagmiljø hver dag – man utveksler erfaringer, diskuterer prosjekter og lærer av hverandre. Når dette blir deltid, mister vi mye av den læringen som skjer mellom linjene, sier han, og legger til:

– Vi forstår at skolen ser det som en praktisk løsning på lærermangelen, men vi håper de ikke undervurderer verdien av samholdet og det faglige fellesskapet. Et godt studentmiljø er i seg selv en del av læringskvaliteten.

Ny lærer skal ansettes

Trondheim Høyere Yrkesfagskole planlegger å lyse ut stillingen som lærer i kulde- og varmepumpeteknikk, i håp om å ha en ny fagperson på plass til høsten. Det er en utvikling studentene hilser velkommen, samtidig som de oppfordrer til at bransjen engasjerer seg i prosessen.

– Det er viktig at de som kjenner faget best, får si sin mening om hva slags kompetanse en ny lærer bør ha. Derfor mener vi at representanter fra bransjen – gjerne de som sitter i fagrådet – bør få delta når den nye læreren ansettes. Det vil bidra til at skolens fagmiljø holder seg relevant i møte med virkelighetens krav, sier Rokstad.

VKE, NKF og samarbeid fremover

Ifølge utdanningslederen har skolen allerede hatt kontakt med både NKF – Norsk Kuldeteknisk Forening og VKE – Bransjeforeningen for ventilasjon, kulde og energi– noe studentene opplever som svært positivt.

– Det viser at dialogen med bransjen er i gang. Nå gjelder det bare å følge opp, få på plass et fagråd, og bruke dette som en motor for utvikling, sier Rokstad.

Men for våren 2026 er det mer presserende behov som må dekkes. Studentene trenger ekstern undervisning for å komme gjennom semesteret på en faglig forsvarlig måte.

– Vi må bruke dette semesteret for alt det er verdt. Vi trenger gjesteforelesere, bedriftsbesøk, caser, og erfarne fagfolk som kan komme inn og forklare hvordan teorien faktisk brukes i praksis. Alle bidrag teller, sier Rokstad.

Oppfordringen til bransjen: «Vi trenger dere nå»

Studentenes budskap er klart: Fremtidens kuldemontører og varmepumpeteknikere blir ikke gode alene. De trenger støtte, nærhet og kunnskap fra dem som jobber ute i feltet hver dag.

– Vi føler på kroppen hvor viktig det er med virkelighetsnær undervisning. Bransjen vet hvordan hverdagen ser ut, og det trenger vi å lære fra. Nå ber vi kort og godt om hjelp, sier Martin Rokstad.

En investering for hele fagmiljøet

Trondheim Høyere Yrkesfagskole er den eneste utdanningsinstitusjonen som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen kulde og varmepumpefaget. Dermed vil endringene som skjer her kunne få ringvirkninger for hele rekrutteringsgrunnlaget i Norge.

– Dette er ikke bare et problem for oss som studenter. Det handler om framtida til bransjen. Hvis utdanningen svekkes, vil tilgangen på kvalifiserte fagfolk gå ned. Det må ingen ønske seg, sier Rokstad.

Han avslutter med en tydelig oppfordring:

-Trøndelag har vært et tyngdepunkt i kuldeopplæringen i mange år. Nå må vi sammen sørge for at det fortsetter – gjennom samarbeid, åpenhet og reell innsats fra bransjen.

-Og så har dere jo tenkt å reise på studietur?

-Ja, vi planlegger en studietur sammen med 2. Klasse kulde. Vi har ikke bestemt hvor enda, men for å finansiere denne studieturen ønsker vi gjerne at bedrifter vil sponse oss for å få til dette. Så når vi har sjansen, oppfordrer jeg gode krefter i bransjen til å ta kontakt om dette også, smiler han.