–Det foregår en rekke forskjellige forskningsprosjekter når det gjelder destruksjon av PFAS, og det er bra. Miljødirektoratet følger utviklingen, og vet at det er flere ulike tilnærminger som er under utvikling. Foreløpig er det imidlertid alt for tidlig å konkludere med metodevalg – en eller flere.

Fagdirektør Audun Heggelund i Miljødirektoratet kommenterer spekulasjoner i pressen om man kanskje kan benytte PFAS likevel, til tross for at Norge sammen med flere andre europeiske land som kjent har gått inn for å forby det. Årsaken er krystallklar: PFASene er såkalte «evighetskjemikalier», som er så skadelige at man ikke bør ta risikoen på å bruke dem. Ulempen er selvsagt at de finnes overalt i omgivelsene våre allerede. De har blitt funnet i menneskekroppen, i morsmelk og i nær sagt de fleste matvarer samt drikkevann. 

Interessant

–Blir det nå likevel til at man kan bruke disse kjemikaliene, og hvorfor skjer i så fall det?

–Nei, dette er en misforståelse. PFAS er i bruk i veldig mange ulike produkter, inkludert i produkter til forbrukere. Det er ingen av destruksjonsmetodene som er under utvikling som vil være egnet til å destruere PFAS i alle slike typer produkter etter bruk. Men vi vet at det skjer en ganske utstrakt forskning for å finne destruksjonsmetoder for PFAS, som er en stoffgruppe som vanligvis er veldig vanskelig å bryte ned uten spesielle metoder. Vi mener at det er positivt at slik forskning utvikles, og gjerne med de forskjelligste innfallsvinkler ettersom det kan være ulike fordeler ved ulike metoder. Alle positive krefter hilses velkommen. Samtidig bør vi se på dette med en viss nøkternhet, for det er svært langt fram til man eventuelt kan si at dette vil kunne fungere i større skala.

–Men nyheten om at man kanskje kan bruke LED-lys for å uskadeliggjøre PFASene ble slått stort opp i enkelte medier?

Destruere

–Det kan hende, og det er klart at et eventuelt gjennombrudd på denne fronten ville være en veldig god nyhet. En slik type metode kan for eksempel være egnet til å destruere PFAS i konkrete matrikser som avløpsvann fra fabrikker, eller hotspot forurensningsområder. Men samtidig er det viktig å huske på at vi ikke kan rense miljøet generelt for PFAS med disse metodene, og den eneste måten å hindre utlekking av PFAS fra et stort volum vanlige produkter, og en ytterligere økning av konsentrasjonene i miljøet, er å stoppe å bruke dem. Likevel er det grunn til å være forsiktig optimist når det gjelder det faktum at det forskes i så stor grad som det faktisk gjør.

–Er ikke det bare produsentene som forsøker å forlenge muligheten til å levere mer?

–Det finnes det ikke grunnlag for å si. Det er et reelt ønske om å kunne destruere PFAS på en effektiv og rimelig måte, og dette strekker seg lengre enn bare til produsenter av produkter med PFAS. Men det er klart, det er ingen ulempe for slike produsenter om gode destruksjonsmetoder finnes, så kanskje de engasjerer seg litt ekstra i slik forskning, filosoferer Heggelund.

LED-lys hjelper

–Hva mener direktoratet om det fokuset som har kommet på at LED-lys muligens kan brukes til å destruere PFASer?

–Det er viktig å understreke at disse resultatene kun er fremkommet i ganske små laboratorieforsøk, og det holder ikke å lyse på PFASen med en hodelykt. Man trenger en gitt type LED-lys i kombinasjon med noen spesielle halvleder nanokrystaller. Man vil trenge ytterligere forskning i større skala for å kunne mene noe endelig om dette er veien å gå i praksis. Men vi ser på dette med interesse, og vil helt klart følge arbeidet videre. 

Selv om det skulle vise seg at metoden vil kunne fungere effektivt i stor skala, har vi først og fremst en formidabel oppgave i forhold til å stanse utslipp av PFAS til miljøet og stadig økende miljøkonsentrasjoner. Og den eneste måten å oppnå det på er å stanse bruken av disse stoffene – i alle fall på de områdene hvor PFAS-frie alternativer er tilgjengelige. Men uansett, det skjer utrolig mye forskning på ulike sider ved PFAS for tiden, og alle positive resultater bidrar sammen til at vi kan redusere den negative påvirkningen på helse og miljø fra stoffene, slår Audun Heggelund fast.