–Det finnes såvidt jeg vet bare ett slikt retursystem for kuldemedier i verden. I alle fall er det ingen andre i Europa. Man kan gjerne si at grunnlaget for dette unike systemet er den høye avgiften vi har på kuldemedier her i landet – samt de betydelige beløpene man har å hente på å samle inn brukte medier.

Lisbeth Solgaard – «Lisbeth», som hun er kjent som i bransjen, er daglig leder ved Isovator AS, men også for Stiftelsen Returgass. Begge disse har adresse Hokksund, men ligger idyllisk til i landlige omgivelser et godt stykke unna tettstedet. Og bak den ganske enkle fasaden pågår det et stort arbeide for kuldebransjen – og samtidig for klodens miljø.

Returgass

–Det er god grunn til å være stolt over det norske systemet generelt – og dere spesielt, altså?

–Ja, jeg synes jo det? Som jeg nevnte, er det et helt unikt system vi har skapt ved at fremsynte folk la grunnlag for at det er i hele bransjens interesse å samle inn brukte kuldemedier. Og siden dette er så høyt priset rent avgiftsmessig, er det viktig for alle parter at minst mulig lekker ut.

–Men slik har det ikke alltid vært?

–Nei, i tidligere tider var det nok ikke alltid man var like påpasselig med hverken å holde anleggene helt tette eller å ta vare på gassene når anleggene skulle byttes. Men som sagt var det fremsynte folk i bransjen som skapte det systemet vi nå administrerer, og det fungerer svært godt. Det er forsvinnende små mengder gasser som nå ikke blir samlet inn.

–Er bransjen flink til å følge opp?

–Ja, det vil jeg jo si. Ser man på de mengdene som samles inn, og følger statistikkene bakover, er det svært lite som går tapt nå. Men det skulle da også bare mangle: Når man samler inn de brukte kuldemediene og returnerer til oss, er det faktisk ganske store penger å hente for entreprenørene, forklarer hun.

Unike

–Du nevnte at dere er unike i verden, hvordan henger det sammen egentlig?

–Det handler jo om at vi har bygget opp et system der et nøytralt 3. parts laboratorium skal samle opp og levere inn gasser til destruksjon. Dette laboratoriet må være akkreditert, og det er det som sagt bare vi som er. Det er en omfattende prosess å bli akkreditert, og vi må sørge for å holde akkrediteringen ved like. Derfor må alt være på stell, helt ned på komponentnivå. Vi skal tross alt utbetale en statlig refusjon, så det er ingen rom for feil.

–Hva skjer med de brukte kuldemediene når de kommer hit?

–De blir kontrollert og mengdebestemt helt ned til gramnivå. Alt av ozonnedbrytende, sterke klimagasser blir behandlet med den største forsiktighet, og tappet over på større tanker for så å bli sendt til Frankrike, der de blir destruert. Dette skjer ved en kontrollert brenneprosess, hele tiden for å unngå utslipp.

Ideell stiftelse 

–Hva tjener dere på denne virksomheten selv?

–Ingen ting! Vi er en stiftelse – «Stiftelsen Returgass» – og denne stiftelsen eier seg selv. Det betyr at vi driver på ren non-profit basis, der vi kan gjøre en viktig samfunnsinnsats uten å måtte skjele til eiere som skal hente ut fortjeneste. Dermed kan vi konsentrere oss om å sørge for at kuldemediene, som jo blir avfall etter 10-15 års bruk, havner her hos oss.

Det skjer som kjent både når man tømmer eksisterende anlegg for å fylle på med nye kuldemedier – og også når man monterer ned gamle og utslitte maskiner. Da har den enkelte entreprenør ganske mye å hente på å være påpasselig med å tømme dem for brukte gasser. Skulle det fortsatt være noen som ikke utnytter dette potensialet, vil jeg avgjort oppfordre dem til å sørge for å bruke denne muligheten til det jeg vil karakterisere som «gratis inntekt». Hele systemet er jo skapt nettopp for at man skal sikre at gassen blir samlet inn. Og med så høye avgifter som det er snakk om på en del av gassene, er det virkelig gode penger å hente. Selv for dem som kanskje har en liten mengde mindre varmepumper som skiftes ut hvert år, slår Lisbeth fast.