Mens spekulasjonene gikk høyt om hvordan det skulle gå med regjeringen Støre og Aps styringspartner de siste årene, var fokuset noe annet under årets utgave av arrangementet Urban Energi. For mens regjeringens medlemmer satt i intense møter om hvordan man kan sikre nasjonal energikontroll, var fokuset under konferansen nærmest det motsatte.

Spesialrådgiver Knut Kroepelien fra Fornybar Norge dro i gang debatten med å erklære: 

-Det kommer bare én ting fra EU. Én ting alene, nemlig reguleringer. Selv når de skal deregulere, kommer de med reguleringer. Men da blir spørsmålet hvordan vi skal forholde oss til reguleringene, og hvordan kan de kan de tjene våre interesser.

Mye i vente fra EU

Flere av innlederne hadde mye på hjertet om de mange reguleringene som er på gang, men det var også en viss oppgitthet å spore: 

-Mens norske myndigheter nå på ramme alvor diskuterer hvordan man skal forholde seg til reguleringer som ble vedtatt av EU i 2018, er det en rekke langt mer interessante debatter vi burde hatt. Dette er snøen som falt i fjor, erklærte Kroepelien.

Eksemplene på kommende reguleringer og saker som vil påvirke kulde- og varmebransjen er mange. Blant annet ble det løftet fram avfallsbrenningsavgift, endring av byggteknisk forskrift (TEK17) og vektlegging av fjernvarme. Spesielt viktig for dem som arbeider med kulde- og varmeteknikk er hvordan regelverket for energifleksible bygg til slutt vil bli utformet. Flere talere var dessuten inne på ny styringsavtale for ENOVA. Og en ting var talerne grundig enige om: 

-Det er en fordel for bransjen å komme inn i og i gang med Energipakke 4 fra EU. Men det er også viktig at Norge kommer på banen og forsøker å påvirke nye reguleringer fra EU, for det kommer mange slike fremover, ble det fremholdt. 

Fornybar Norge

Kroepelien var også opptatt av at det er nødvendig å «lære opp politikerne», slik at de ikke fortsetter å sakke akterut i forhold til det som behandles og vedtas i Brüssel. For eksempel har man der nå fokus på at Europa er i ferd med å få en aldrende befolkning, investeringer som i for stor grad skjer utenfor EU, svak innovasjon og avindustrialisering. Dessuten er det viktig å adressere overregulering og lav produktivitetsvekst, slo Kroepelien fast. Han viste også til EUs nye klimamål: Innen 2040 skal CO2-utslippene reduseres med 90 % sammenlignet med 1990-nivået. Slagordet «Fra green til clean» er muligens det neste fra EU? Sikkert er det i alle fall at en satsing på storskala varmepumper vil vokse fram, og at også fjernkjøling vil bli en naturlig del av morgendagens energifokus.

Det finnes også muligheter for å søke støtte fra EU. Mens større prosjekter ofte krever en ganske omfattende søknadsprosess, er det enklere å få støtte til mindre anlegg – definert som prosjekter under 350 millioner kroner.

Bestillingen

Hva kan man så vente seg fra EU de nærmeste årene? I sitt «bestillingsbrev» til Dan Jørgensen, kommisjonær for energi og bygg, skriver Europakommisjonens president Ursula von der Leyen blant annet: «Vi skal levere og lede i front. Vi skal gjøre Europa mer effektivt og raskere i sin respons, og vi skal arbeide for europeisk enhet. Jeg forventer at du legger ned en betydelig innsats for at vi skal nå vårt mål om et klimanøytralt Europa innen 2050.» 

I sitt konkrete pålegg innenfor energisektoren skriver hun blant annet at kommisær Jørgensen skal arbeide for å redusere energikostnaden for både privatpersoner og bedrifter. Hun legger også vekt på at integrasjonen av energisystemer må styrkes, og at kulde- og varmebransjen må fortsette sin dekarbonisering for å fremme bruk av fornybar energi og bærekraftige kuldemedier.

Med andre ord: Store endringer er i vente, og norsk energibransje må være klar til å tilpasse seg en stadig mer regulert virkelighet.